Slurvete juksemaker

Så har enda en ministerpost i den rød-grønne regjeringen blitt forlatt på grunn av forsettelig fusk på en master-oppgave; eller som Kjerkol selv sier; det var bare slurv.

Ordet slurv har flere betydninger, men de fleste av dem dreier seg om å gjøre noe uaktsomt, uorganisert eller uten å ta hensyn til detaljer. Dette kan referere til både fysisk arbeid, som å lage rot eller ikke rydde opp etter seg, eller til mentalt arbeid, som å ikke tenke nøye gjennom en oppgave eller gjøre mange feil.

Dette kan omfatte alt fra å lage en liten feil til å begå en alvorlig blunder.

Slurv er et lite brukt ord i dag, men som var veldig fremtredende i folkelig tale i min tidlige oppvekst.

En godt skrevet stil, Tor Ole, men den er preget av mye slurv; noe som trekker ned karakteren din, skrev norsklæreren min på barneskolen.

Et annet ord som er lite brukt i dag, men som er i slekt med å slurve er å slumse: i betydningen å late seg, å ikke bry seg om noe, eller å leve et uansvarlig liv.

I noen tilfeller kan ordet slurv også brukes mer positivt, for eksempel for å beskrive noe som er gjort kjapt og uformelt, eller for å beskrive en person som er avslappet og ubekymret.

Det er viktig å merke seg at slurv som oftest vil ha en negativ konnotasjon, og det er ofte ikke et ord man ønsker å bli beskrevet med.

For å unngå å bli sett på som slurvete, er det viktig å være nøye med sitt arbeid, ta hensyn til detaljer, og være presis i sin kommunikasjon.

Det er nesten umulig å gi et enkelt svar på spørsmålet om hva som er den beste av to personligheter hos en tillits-person, en person som jukser eller en som slurver.

Både juks og slurv er uetiske handlinger som vil ha negative konsekvenser for både individet og de rundt dem.

Juks innebærer å bruke urettferdige eller ulovlige midler for å oppnå en fordel.

Dette kan omfatte å plagiere skolearbeid, jukse på en eksamen, eller snyte i et spill. Juks vil føre til tap av tillit, skadede relasjoner og til og med juridiske konsekvenser.

Slurv der i mot innebærer å gjøre noe uaktsomt eller uten å ta hensyn til detaljer. Dette vil føre til dårlig kvalitet og feil, ulykker og negative resultater.

Slurv er utvilsomt et tegn på at en mangler respekt for andre; eller mangel på engasjement i sitt arbeid.

Folk har en tendens til å gjøre ting slurvete. Man vil gjerne bidra, men en gidder ikke ikke bøye seg ned. Det får noen andre gjøre. Beate Grimsrud.

Hvilken av de to handlingene som er verst som egenskap, juksende eller slurvete, avhenger av situasjonen.

I noen tilfeller kan juks ha mer alvorlige konsekvenser, for eksempel hvis det setter andres sikkerhet i fare. 

I andre tilfeller kan slurv ha en mer negativ innvirkning på omgivelsene, for eksempel hvis det fører til økonomiske tap eller forsinkelser i viktige prosjekter.

Det er viktig å huske at både juks og slurv er uetiske og uakseptable handlinger. Det er alltid bedre å være ærlig, ansvarlig og nøye i sitt arbeid. Å ta seg tid til å gjøre ting riktig første gang er alltid bedre enn å ty til juks eller slurv for å ta snarveier.

Det vi ønsker er at folk rundt oss, og i sær de tillits-personene som er satt til å lede landet vårt, er at de fokuserer på å være etisk, ansvarlig og respektfull i alle sine handlinger.

Det er litt slik med uærlighet, fusk og fanteri at det fort kan bli et del av et giftig miljø om en til stadighet snur ryggen til og aksepterer det innen egne rekker, og i stedet bruker krefter på å angripe dem utenfor det lukkede selskapet som slurver og jukser.

Det er viktig å straffe de som jukser og gjør dårlig jobb på grunn av slurv, men da er det også viktig å trekke frem en påstand som vi hørte mye under oppveksten i Austvatn: LOVEN ER LIK FOR ALLE!

Påstanden om at loven er lik for alle er et grunnleggende prinsipp i mange rettssystemer, inkludert det norske.

Det betyr at alle individer, uavhengig av status, bakgrunn eller maktposisjon, skal være underlagt de samme lovene og behandles likt av rettssystemet.

Imidlertid er det et komplekst spørsmål hvorvidt dette prinsippet alltid blir oppfylt i praksis. Når det gjelder politikere og folk flest, er det flere faktorer som kan skape ulikheter i hvordan loven håndheves:

Politikere har ofte tilgang til bedre juridisk rådgivning og ressurser enn folk flest. Dette vil gi dem en fordel i rettssaker, da de kan være i stand til å presentere en sterkere sak og forsvare seg mot anklager mer effektivt.

Folk i de rette miljøene kan også ha politisk innflytelse som kan påvirke hvordan loven håndheves.

De kan for eksempel forsøke å påvirke lovgivningen til sin fordel, eller de kan presse på for å få en mildere behandling fra retts-håndhevende myndigheter.

Selv når politikere og folk flest blir dømt for de samme forbrytelsene, kan de få forskjellige straffer.

Dette kan være fordi dommere tar hensyn til faktorene nevnt ovenfor, eller fordi de har ulike holdninger til alvorlighetsgraden av forbrytelsene; og ulik holdning til hvem som har begått de samme handlingene.

Det er viktig å merke seg at disse er bare noen av faktorene som kan bidra til ulikheter i hvordan loven håndheves på politikere og folk flest. Det er et komplekst problem uten enkle løsninger.

Det er likevel viktig å fortsette å diskutere og adressere disse ulikhetene for å sikre at alle individer, uavhengig av status eller bakgrunn, blir behandlet rettferdig av rettssystemet. Dette er avgjørende for å opprettholde tilliten til rettsstaten og sikre et rettferdig samfunn.

I tillegg til de nevnte faktorene, er det også viktig å huske at loven ikke alltid er et perfekt verktøy for å oppnå rettferdighet.

Det vil være utilsiktede og planlagte hull i loven som kan og vil utnyttes av de med makt og ressurser.

Det vil også være tilfeller der loven brukes på en urettferdig måte for å straffe eller undertrykke visse grupper av mennesker.

Det er derfor viktig å ha et kritisk blikk på loven og hvordan den håndheves. Vi må være villige til å utfordre urettferdige lover og praksis, og vi må jobbe for å skape et rettsystem som er rettferdig og tilgjengelig for alle; likhet for loven.

Avslutningsvis så er det viktig å ikke slurve med bruken av ordet likhet, og likerett. I sin mest grunnleggende form refererer likhet til tilstanden av å være lik eller tilsvarende.

Det kan også referere til likeverd, rettferdighet og like muligheter. I denne forstand betyr likhet at alle mennesker, uavhengig av bakgrunn, egenskaper eller omstendigheter, fortjener å bli behandlet med respekt, verdighet og rettferdighet. De skal ha like muligheter til å utfolde seg, lykkes og delta i samfunnet.

Likerett er et grunnleggende prinsipp innen det juridiske som innebærer at alle mennesker har like rettigheter og muligheter, uavhengig av faktorer som kjønn, etnisitet, religion, seksuell legning, sosial status eller andre personlige egenskaper.

Det er ikke så lett å se forskjellen på disse to begrepene, spesielt når de av slurv i språket benyttes om hverandre.

De har ulik betydning; eller som Simone de Beauvoir best forklarte det: kvinnen må ikke være en kopi av mannen, eller mannen en kopi av kvinnen, likerett er ikke det samme som likhet.