Våreventyret

Hjemme i Austvatn var skikken at ungene ikke fikk bytte fra vinterens skotøy til sommersko på våren før en hadde hørt gjøken gale tre ganger; i slutten av april.

En tidlig vår på sekstitallet hvor solen hadde tint snøen på stien mellom huset på Aasen og Bakkefløyta snek jeg et par stoff joggesko ut av huset, bytte over til dem fra beksømstøvlene bak huset og la ut på tur sammen med nabogutten Per Eugen.

 
Der hvor det var gjørmete deler av stien prøvde jeg å hoppe fra stein til stein, men bommet som regel og havnet i søla med føttene; og noen ganger hele kroppen.

Etter turen til Bakkefløyta og tilbake kom jeg hjem med klissvåte bein, gjørme-ødelagte sko og forferdelig dårlig samvittighet.

Trass i at det ofte skjedde så likte jeg ikke å bryte mine foreldres regler; spesielt ikke når det er umulig å fjerne sporene etter ulydig oppførsel.

Det sies at barn tøyer grenser for å se hvor mye kjærlighet de kan få. Som regel så fikk jeg mye tilgivelse og konstruktiv kritikk etter grenseoverskridende oppførsel, men det hendte at det også vanket bjørkeris når mor var sliten eller overtredelsene fortjente rumpesukker.

Jeg kan nok med sikkerhet si at jeg hadde fått tilgivelse for gjørmete sko og klær om jeg ikke hadde gjort mitt ytterste for å fjerne sporene etter min overtredelse av lover og regler fra hjemmet.

I brygger-kjelleren hjemme la jeg klærne og skoene i dårlig uttynnet kaustisk soda og lot dem ligge der noen timer før jeg skulle skylle dem. I sink-bøtte sydet og kokte det en stund, og metallbøtta ble kokende varm å ta på. Dette så jeg på som positivt og tilnærmet kokevasken som mor alltid anbefalte for alt annet enn ull.

Det ble ikke så mye å skylle fra den bøtta, for både sko og klær var etset ned til noe som lignet gasbind.

Med den forsiktige økonomien som rådde i huset på Aasen med fire unger så skjønte jeg at jeg den kommende sommeren ville måtte møte på skole og på badestranden iført beksømstøvler; et lite herlig syn i nedre ende av tynne guttunge-ben stikkende ut av en alt for stor shorts.

 
Vi arvet ofte klær vi kunne vokse i den gangen.

Min største sorg var at jeg som regel arvet klær etter tante Olga sin store, kraftige sønn med brede skuldre, og som som var 170 cm allerede på barneskolen; kjempe-Ola.

Ulydighet er ikke et tegn på et dårlig barn. Det er et tegn på et normalt barn. Dr. James Dobson.

Barn er naturlig nysgjerrige og ønsker å utforske verden rundt seg.

 
En måte de gjør dette på er ved å teste grensene for hva som er akseptabelt.

En annen motivasjon for ulydighet kan være behovet for å få oppmerksomhet fra foreldre eller andre omsorgs-personer. Selv om oppmerksomheten er negativ, kan det være bedre enn ingen oppmerksomhet i det hele tatt.

Jeg husker godt nabojenta Evelyn som døde allerede som barn. Hennes foreldre var unge og ikke helt klare til å ta foreldrerollen inn over seg.

 
Moren hennes hadde bakt en kringle som sto til kjøling på kjøkkenbenken mens hun snakket med en nabo over en kaffekopp på trammen og skjøv bare den masete ungen i fra seg da Evelyn prøvde å fange morens oppmerksomhet. Dermed gikk hun berserkgang mot kringla på kjøkkenet i håp om at moren da ville avlyse kvelds-besøket hun hadde bakt for og heller bruke tid på jentungen sin.

Da jeg selv ble far til en liten jente så var det ofte vanskelig, men ikke mindre viktig for det, å huske på at det er viktig å lytte til barnas ulydighet, for det kan fortelle oss noe viktig om dem.
Nå er jeg bestefar og blir stadig minnet om dette.

Rett før julen, som for få måneder siden er overstått, kom min datter og svigersønn til Hønefoss for å hente meg så jeg kunne være med da lille Lilli skulle få hull i ørene. Hun hadde mast om det lenge og skulle endelig få sine ønsker innfridd tross sin lave alder.

Hjemme hos oss fikk hun noen små gaver, men som hun kastet fra seg med hengende underleppe etter åpning av dem; trass i at dette var ting jeg visste at hun ville like.

Slik utakknemlighet kan fort misoppfattes som ulydighet, men nå min datter forklarte at det Lilli var fokusert på denne dagen var at hun skulle få øredobber så var det ikke så vanskelig å forstå den skuffelsen hun følte der og da når pakkene ikke inneholdt det hun forventet.

Etter at øredobbene var på plass var de andre gavene til stor glede for vesla.

Det er ikke alltid så lett å forstå bakgrunnen for et barns handlemåte og væremåte. Det er viktig å sette grenser og det er viktig å veilede barna til å holde seg innenfor disse grensene, og at grenseoverskridelse har konsekvenser. Uansett oppdragelses-teknikker så er det særdeles viktig å finne balanse i John Locke sine formaninger om at: barn trenger disiplin, men de trenger også kjærlighet og respekt.

Vi som foreldre og besteforeldre ønsker at barna skal respektere oss, men da må vi også vise respekt for dem.

Akkurat som oss så har også barn sine dårlige og gode dager: Også de stiger ut av senga med feil ben først noen ganger; og de kan bli både slitne og stressede som oss.

Etter hvert som de vokser opp så er det viktig å være var på Janet Landsburys ord: ulydighet er ikke alltid et problem. Det kan være et tegn på at barnet ditt er i ferd med å bli selvstendig og akseptere at dette er en del av utviklingen.

Barn i brytningstiden mellom småbarn og barn kan en unge være ulydig mot en ordre de mener er urettferdig eller uetisk, for det er ikke alle tanker rundt rettferdighet og etikk som barna plukker opp hjemme. De lærer av venner, på skole og av andre i slekten; samt fra mediene og av miljøet.

Oppdragelse er et langt vanskeligere fag enn ditt ønske om at barna skal lystre jeg vil, du skal. Barn ikke bare bør, men må, få prøve seg frem selv der det er en del risiko, for som sosialmedisineren Fugelli sa det: hvis man aldri får prøvd seg i livets faresoner, hvordan skal en da bli «fit for fight» i jungelen?

Den viktigste påminnelsen til oss voksne om å prøve å sette seg inn i barnas vurderinger og beslutninger på deres nivå er det vel forfatteren Marcelene Cox som minner oss om med sine ord: det er en gåte hvorfor så mange voksne forventer at barn skal være perfekte. Hvor mange voksne er det som ikke begår feil i løpet av dagen?

Ha en rolig og avbalansert helg

Don’t worry that children never listen to you; worry that they are always watching you.