Idealistisk moral

Min oppvekst og mitt liv har vært inspirert av historien om en av de største, hvis ikke den aller største militær-kommandant i norsk historie. Gjennom sin karriere utviste han eksepsjonelle kunnskaper om krigføring. Han forvandlet en knust, mindreverdige og dårlig gruppe bønder til en elitestyrke og førte dem til fantastiske seire igjen og igjen. Ved å dra nytte av natur, psykologi, spioner og speidere, hastighet, besluttsomhet, mobilitet og bedrag triumferte han gjennom all motstand og vant mot alle odds.

Han mestret balansen med å vite når man skal kjempe og når man ikke skal kjempe; når å være aggressiv og når å være forsiktig.
Han var en realist: han kjente til de gode evnene, men også til begrensningene til sine menn, og sørget for å ikke gi dem en ordre de ikke kunne utføre.

Sverre visste hvordan man skulle vinne respekt, kjærlighet og beundring fra soldater. Birkebeinerne elsket ham.
Han forventet fullstendig disiplin fra sine menn, ga dem kjeft hvis han tok dem i å sove på vakt, drikke for mye, klage i tider med motgang eller vise overdreven frykt.
Aldri drakk han så sterk drikk, at han mistet vettet. Han spiste oftest bare ett måltid om dagen; han var djerv og modig og meget utholdende i anstrengelser.
Sverre hadde en høy og autoritær stemme selv om han var forholdsvis liten og kompakt, men full av energi.
Han var varsom og forsiktig med å velge venner, storsinnet, men også veldig tøff mot sine fiender, akkurat som hans motto: vill som en løve og mild som et lam. 

Ut civitas fundaretur legibus: for at landet skal bygges med lover.
Eller som det står i Frostatingloven fra 1100: med lov skal land bygges og ikke med ulov ødes. Den som ikke unner en annen lov, han skal selv ikke nyte lov.

Jeg skal uten beskjedenhet og bluferdighet innrømme at kong Sverre var mitt ideal fra før jeg vervet meg i forsvaret, samt gjennom alle mine 23 år i operasjonell tjeneste ved ulike konfliktområder; og jeg var drevet av den over nevnte linjen i Frostatingloven av 1100 når det valgt min iver etter å gjøre det lille jeg kunne for å kjempe mot diktatorer og maktsystemer der makten var konsentrert i hendene på en enkelt person, eller en liten gruppe, hvor disse lederne hadde ubegrenset autoritet og kontroll over regjeringen og samfunnet som helhet gjennom undertrykkelse, sensur, begrenset ytringsfrihet og bruk av vold eller tvang for å opprettholde sin posisjon: autokratier, teokratiske diktatur og militærdiktatur.

Sagaen om Sverre var, og er fortsatt, med på å forme den personligheten jeg har i dag. Idealer fungerer som retningslinjer som folk streber etter å oppnå, og de kan ha en sterk innflytelse på enkeltpersoners livsvalg. 

Det kan høres ut som jeg gjorde et livsvalg i ung alder som holdt seg uforandret gjennom hele livet, men som et tenkende menneske så ble også mine tolkninger av det idealet jeg hadde valgt meg endret betraktelig etter hvert som jeg fikk livserfaring. Jeg så de samme tingene hele livet, men med nye øyne som ledet til justering og dypere forståelse. 
Under veis så har jeg jo innsett at loven ikke er lik for alle, at tilgivelse lettere oppnås hos enkelte grupperinger og at det stadig blir større og større forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker.
Det er selvsagt ting i styringen av et samfunn som påvirker meg som alle andre, og som indirekte påvirker min personlighet. Ting skjer som justerer standpunktene jeg tidligere har hatt og idealismen jeg lever for.

Hvem ønsker vel å erte på seg Aksel Sandemose: jeg har ingen respekt for folk som skryter av at de aldri forlot de standpunkter de hadde i ungdommen. Når man feirer en gammel mann med at han aldri sviktet sin ungdoms idealer, synes jeg nærmest det er fornærmelig; og hvis jubilanten er stolt av det, er han ikke verd en fest.

En kan kanskje si at jeg er en ihuga idealist.

Idealisme referere til en optimistisk tilnærming til livet, hvor man vektlegger høye prinsipper, moralske verdier og edle mål.
En person som er idealistisk har ofte en tro på det gode og det rettferdige og søker å virkeliggjøre disse idealene i sitt eget liv.

Synonymer for det å være idealist er blant annet optimist og drømmer; tendens til å tenke eller handle på en måte som er basert på drømmer, ideelle tanker; og også fantasier.

Alt var så mye bedre før, på alle plan; men det var bare fordi dette var ting vi var vant til og ting vi trodde var slik de skulle være.
Endringer i og utvikling av både samfunn og teknologi gjør at vi må akseptere, lære og tilpasse oss nye ting.
Mye var mye enklere før, og det var i større grad svart og hvitt.
Takk gudene for at vi utvikler oss og ikke stagnerer i låste rutiner og kjedelighet; at vi hver dag må stå over for å løse nye utfordringer.

Om en setter seg ned og analyserer dagen i dag opp mot vikingtiden så ser vi at de grunnleggende tingene i menneskers holdninger og tankegang ikke har endret seg så mye som vi tror og vil ha det til; vi har stort sett bare endret måten vi uttrykker oss på, våpnene vi går til krig med; og vi har gått en del tilbake på likestilling mellom kjønnene. 
Ikke en gang moralen som vi setter så høyt hos et menneske i dag har endret seg nevneverdig siden 1000-tallet.
Maktbegjær, grådighet, hovmod og begjær, vrede og fråtseri lever fortsatt like godt i oss i dag som da.

Men en ting er vi blitt veldig gode på; å bygge dobbeltmoral.

Ingen vil kaste den første sten men alle samler på stener
Dag Evjenth

Ha en idealistisk god helg i vannmassene.

En ting er å stikke veien ut for andre, en annen ting er selv å gå den.
Julli Wiborg