Veiskille

Denne fredagen vil jeg skrive litt rundt det store veiskillet i livet som jeg står rett foran. Fra uke 13  i 2023 starter en reise jeg på ingen måte er komfortabel med, men som har tvunget seg frem. Dette veiskillet er en miks av konsekvenser med bakgrunn i det jeg tidligere har skrevet rundt evnen til det å lede, om robustheten i systemer, om min personlighet, min etikk og arbeidsmoral; og ikke minst om gleden over å prestere innen mitt fag. Alt dette prøver jeg nå å legge bak meg, så nå er det bare å tre ett skritt til side og godta at konsekvensene får passere og utvikle seg uhindret.

Når jeg snur meg så ser jeg tilbake på et innholdsrikt liv med harde og gode dager. For å si det enkelt så har jeg levd et rikt liv så langt og aksepterer at alt har en ende; selv om det ikke i denne sammenheng er ensbetydende med at livet er slutt. Langt der i fra. Det som har møtt sin ende er det livet jeg kjenner. Nå er tiden inne til å gjøre det beste ut av veiskillet i livet og satse mer på familie enn karrière.

Begrepet familie har alltid vært avvikende i mitt liv der blod-slekt ikke eksisterer, men hvor det å adoptere folk til seg bygger familie. Det finnes ikke et ord for mennesker som har behov for søsken og ut fra dette knytter seg uvanlig sterkt til sjel-venner; så sterkt at de mentalt fungerer som en familie.

Erstatnings-familie er ord som institusjoner tar til seg: tidligere kalt barnehjem. Fosterfamilie er ordet for å integrere et barn i en biologisk familie. Ste-familie er der du er i biologisk slekt med en av foreldrene og halv i biologi med søsknene i flokken. Bestevenner er følelsesmessig sterkt, men som oftest er det periodisk. De er der når en trenger dem, men behovene endres i takt med hvordan deres individuelle liv og livs-prioriteringer endrer seg.

Jeg innfører nå et nytt familiebegrep: Ipse-familie, fra det latinske ipsae familiae; familien selv

For 33 år siden fikk jeg en ipse-lillesøster i Calla’Dor. Vi rett og slett bare fant hverandre og har vært sterkt knyttet sammen gjennom gode og onde dager siden. Å stå sammen i skilsmisser, kreftsykdom og dødsfall har knyttet oss sterkere sammen. Fellesskapet rundt barnefødsler, konfirmasjon, quinceañera og bryllup har styrket båndene oss i mellom. Vi er mer involvert i hverandres liv enn med våre biologiske søsken; for de som har det Det virkelig fine med det er at en velger sine brødre og søstre gjensidig og ikke påtvinges noen. Slik har det vært hele mitt liv, og slik vil det være til men ende.

Familien er en domstol som alltid holder åpent, mente Malcolm de Chazal. Da er det jo bedre å utnevne sin egen jurie enn å få tildelt en.

Den familien vi har bygget oss på Mallorca består av en mektig mama familias, et familieoverhode, som behersker overgangen mellom det å være veiledende og motiverende leder til det å ta sjefs-avgjørelser og skjære gjennom når det trengs. Hun er uten tvil den personen i gruppen som med sitt store, varme hjerte inviterer nye inn i familien sin og ivaretar de gamle.

Gode omsorgs-personer er ikke avhengig av tradisjonelle familiemønstre. Kristin Mile

Francisa, Xisca på Mallorcansk, har sitt lille hoff med sin ektemann og sin datter og svigersønn; og sin søster fra Valencia på fastlands Spania og sin bror fra Norge. Ved besøk på øya mønstrer hun gjestene vi tar med oss nøye, og en sjelden gang inviterer hun en av dem inn i familien. Nåløyet inn i familien er veldig trangt og familieutvidelsen er sjelden, men Jan-Erik fra Drammen trakk hun av forståelige grunner funnet verdig en god plass i den lukkede familien.

Mama familias, Xisca,viser gjerne hvordan dette familie-hirarkiet fungerer over for sin kjødelige familie og sin vennekrets. Sin kjødelige søster og hennes nærmeste skyves ut til siden på langbordet til ære for de hun føler sterkest for; noe som både forstås og aksepteres av hennes mor; familiens eldste. Hun demonstrerte tydelig hva som var FAMILIE, og hva som bare var familie i sin datters bryllup den 18. mars.

Å bli invitert i et Mallorcansk, katolsk bygde-bryllup var en stor ære; å få være en aktiv del av bryllupet er mye mer enn en stor ære.

Alvor i kirken, det får så være. Men når vielsen er over, skal det være en virvlende drøm omkring bruden. Et bryllup skal være kongelig og fantastisk. Victor Hugo beskriver noe essensielt, men det bryllupet vi ble en del av er en sjelsettende opplevelse. 

En katolsk prest med humor og god balanse mellom kirkelige sakramenter og ritualer, mikset med høylydt hyllest av brudeparet med applaus og tilrop i kirkerommet ble til en unik opplevelse. Kort summert opp så er det mye lyd, følelser og liv i Mallorcanske landsby-bryllup; ikke helt vanlig for oss stive nordmenn. Streng regulerte ritualer blandet med følelsesladde og støyende reaksjoner og røff musikk under bryllupsmiddagen skilte seg stort fra stive, norske tradisjoner med matinntaket stadig avbrutt av sanger og taler. Brudgommen var den eneste i bryllupet som fremførte følelsesladde taler på kirketrappa og under middagen. Gavebord eksisterte snaut, men brud og brudgom var de som i stedet gikk rundt og delte ut symbolske gaver til gjestene.

I en Ipse- familie er det sånn miksing av tradisjoner en får oppleve og være en del av fordi den familien ikke styres av nasjonale og familiære tradisjoner og ritualer, men blir en miks av den kulturen og de tradisjonene hver enkelt person bringer inn i familien uten at det begynner å ligne på en sekt der familieoverhodet opptrer som en diktator. Politikk og religion er et ikke-tema i vår Ipse-familie og hagen i Porto Colom og i Cas Concos er to avdelinger av vår private, eple-frie Edens hage.

I en Ipse-familie er det sterke følelser når vi møtes, og enda sterkere følelser når vi skilles. Adjø er et ikke-ord, der er det på gjensyn som teller.

Hva er det for slags mennesker som ikke tåler å se blod, men som klarer å se tårer? Nikolaus Cybinski

Jeg er ubeskrivelig glad for å få ha blitt del av en Ipse-familie som sakte utvides med nye barn og noen få, nye medlemmer som kun inviteres inn dersom det er tydelig at alle er enige om det; uten at dette diskuteres eller avstemmes. Der er det følelse, ekthet, personlig varme, ærlighet og personlighet som styrer medlemskapet. 

En  gang tilbake i tid besto jeg kravene til opptak til MJK , og senere opptaket til GOE. Det var harde opptak og et trangt nåløye å komme gjennom, men ikke på langt næ så trangt, og så stort, som det å få innpass i min Ipse-familie.

Evig takk til min Ipse-lillesøster og vår familie uten blodlinje-krav.

Det bygges ingen sikker borg på blod. W Shakespeare

Ha en særdeles god helg med familien.

Tøm ditt blod i to store glass. Skål for den delen av livet som gikk i dass. Omskrivning rundt Jonas Maurstad sine ord