Min avdeling i legionen hadde en bulldogg i fallskjerm som avdelingsmerke. Dette avdelingsmerket var nok ikke grunnen til at jeg havnet i den avdelingen, men det gjorde det ikke verre. Andre luftbårne avdelinger hadde geit og kamel i fallskjerm som avdelingsmerke.
Jeg husker ikke når min fasinasjon for engelsk bulldogg begynte, men jeg tror Walt Disney og Warner Bros har en stor del av skylden gjennom sine filmer og tegneserier som Pip og Sylvester. Kanskje jeg så litt av min personlighet i denne hunderasen; eller hvordan jeg ønsket at min personlighet var. Ofte litt vanskelig å se skillet mellom virkelighet og fantasi.
Bulldogg regnes om en energisk, modig og stolt hund som aldri gir seg. Bulldogg har fått navnet sitt både på grunn av at den kan ligne en liten okse i fasong, samt at den tidligere ble brukt til å angripe okser med. Bulldoggen ble også brukt til å angripe bjørn, løver og andre store dyr under jakt. Engelsk bulldogg er en meget lojal og hengiven hund til tross for dens tøffe utseende. En stolt og modig hund som knyter sterke bånd til sine eiere. Kroppen er kompakt, tett, med velutviklede muskler og et sterkt skjelett. Hodet er ganske stort, overgangen fra pannen til nesen er veldig uttrykksdyktig. Den har muskulær kort nakke; bredt bryst og komprimert mage. Dyret har en kompakt størrelse, som er veldig praktisk i noen sammenhenger; blant annet ved trangbohet. Disse hundene tilpasser seg raskt til forskjellige miljøer og kan sove med glede både i eiernes seng og under svartovnen i gangen. Kortpoter hindrer ikke hundene til å være aktive og lekne. Til tross for den lille størrelsen er hundene gode vakthunder. De beskytter eieren, selv om fienden er mye større. Takket være hurtighet og intelligens lærer bulldoggene nye ting ganske raskt. Er det noe rart om en guttunge ønsker å være en bulldogg?
I oppveksten var jeg fasinert av denne hunderasen, i voksenlivet tjenestegjorde jeg som Bulldogg; og som gamling så blir jeg mer og mer lik den av utseende. Dette kalles vel livs-utvikling og er mer eller mindre u-unngåelig.
I den tidlige fasen av livet mitt hadde vel jeg som tenåringer flest en liten identitetskrise. Jeg hadde ikke så mang faste holdepunkter å holde meg til rundt det å finne ut hvem og hva jeg var den gangen, men jeg hadde en god venn som alltid hørte på meg de gangene jeg la meg ned og grunnet høyt over disse livs-spørsmålene; en terrier kalt Truls. Den sa meg aldri imot og lot meg uhindret få ta mine valg selv uten kritikk. Vi ble enige om mye sammen vi to. Enkelte ganger trengte jeg mer enn bare taus bekreftelse på et valg og da spurte jeg ham direkte. Dersom du mener dette er det beste valget så må du logre for å bekrefte eller knurre for å si ne; og da får du en sukker-bit for bryet. Truls elsket sukkerbiter og logret alltid når han hørte ordet.
Etter hvert ble jeg mer og mere sikker på hva og hvem jeg var; og det var en menneskelig bulldogg. Jeg tok til meg det jeg likte av den hunderasens egenskaper og besluttet at dette var meg. Jeg hadde jo ingen anelse om hvilke gener og DNA jeg har, og dette, miljø og oppdragelse er jo styringssystemet som gjør deg til den du blir. Så sånn sett så kunne jeg like gjerne ta til meg egenskapene fra en hund og flyte på den dressuren jeg ble gitt; det var jo uansett bedre enn å stamme fra folk som ikke ville ha meg. Hvorfor kan jeg ikke like godt ha et lynne i stedet for person-egenskaper?
Jo mer skråsikker du er på hvem du er, desto større sjanse er det for at du mangler selvinnsikt, leste jeg en gang en spesialist på psykologi som påsto. Drit i det hen påsto, for med årene så bygget jeg opp deg jeg selv mener er selvrespekt, selvinnsikt og selvkontroll; de tre tingene poeten Alfred Tennyson påsto var de tre tingene som alene gir deg uovervinnelig makt over deg selv.
Evnen til å se seg selv utenfra og våge å bli kjent med seg selv på godt og vondt er ikke for pyser, for det kan jo være at man oppdager sider ved seg selv man ikke liker. Da er det selvsagt det enkleste å peke ut noen man kan skylde på for sin egen utilstrekkelighet, men jeg har ingen å skylde på for dette, så da må jeg akseptere at jeg er utilstrekkelig på enkelte felt; og prøve å jobbe med det. Selvinnsikt er med andre ord en kontinuerlig selvutviklings-prosess der man aldri blir helt utlært. Oprah Winfrey sa det slik: the whole point of being alive is to evolve into the complete person you were intended to be. Ettersom jeg ikke har noen anelse om hva jeg var ment å bli, så blir det i stedet å prøve å utvikle seg mot den personen jeg ønsker å bli.
Jeg mener at jeg er følsom overfor mine egne egne verdier. Jeg tror at jeg er meget bevisst egne følelser og jeg har en sterk, indre motivasjon. Jeg mener at jeg kjenner mine sterke og svake sider; og det får være selvinnsikt nok for min del. Rådgivere er mennesker som ofte blir ansett for å ha høy grad av selvinnsikt påstås det; og jeg er i det minste rådgiver i mitt fagfelt; hva mer kan jeg strekke meg etter av sannhet og selvinnsikt?
En av mine utilstrekkeligheter er at jeg går rundt og tror at andre rundt meg ser meg på samme måten som jeg ser meg selv. Det er ikke manglende selvinnsikt, det er rett og slett bare kunnskapsløshet og naiv fantasi. Poenget er at folk få fortsette å se meg som de ser meg, så skal jeg kunne leve med at det jeg ser ikke er det samme som dem; fortsette med å leve med frykten for at de har gjennomskuet meg.
Det er godt å bli sett, men det kan være vondt å bli gjennomskuet. Erik Lerdahl
Ha en herlig og drømmende helg.
Tror du da, at det du søker
står i bøker
eller at du gjennomskuer
dine hemmelige feil
ved å stirre inn i et speil?
Arnulf Øverland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar