Forberede seg på morgendagens trusler i dag

 

Hele mitt voksene liv har jeg drevet med oppgaver inne ulike former for beredskapsfaget; og jeg har hatt et langt og innholdsrikt voksenliv. 

Beredskap handler om å være forberedt på det uforutsette, og å bli det gjennom øving og trening.  Det jeg har innsett gjennom disse årene er at beredskap er mye mer enn bare et fag, det er først og fremst et sett av grunnleggende holdninger. 

Bilde: https://pixabay.com/

Benjamin Franklin summerte opp hele grunnbasisen bak beredskapsarbeid med ordene: by failing to prepare, you are preparing to fail. Han hadde selvsagt helt rett i den påstanden. Ved å unnlate å forberede deg, forbereder du deg på å mislykkes. Enkelte bedriftsledere og myndighetspersoner går i den fatale tro at vi som mennesker har evnen til å klare det umulige når en krise inntrer; selv uten andre forberedelser enn en grunnutdanning som brannkonstabel, polititjenesteperson, ambulansepersonell og som beredskapspersonell. Sannheten i den virkelige verden er at man ikke stiger opp til nye høyder i en krise, men at en synker ned til det nivået en holdt på de siste treningene. 

 Både ved hovedbasen vår på Haakonsvern i Bergen og på trenings- og beredskapsbasen i Ramsund var det hele tiden en gjennomgående påminnelse vi som operatører ble prentet inn med omtrent daglig: den beste forberedelsen til morgendagen er å gjøre dagens arbeid ekstremt bra. Det er ingen tvil om at disse stadige påminnelsene, og erfaringene rundt hvor riktig det var, skaper livslange holdninger hos personellet og setter seg fast i hjernebarken. Ingen arbeidsdag er over før alle dagens oppgaver er løst på best mulige måte. 

God beredskap er den ultimate tillitsbyggeren. Forberedelser sikrer ikke alltid seier, men det det sikrer tillit; og det sikrer at det personellet som hyppig øver, trener og forberedes alltid handler riktig; og ut fra tilliten til egne prestasjonsevner. De handler med trygghet og selvtillit når situasjonen tilsier det; og de innarbeider forståelse og gode holdninger i forhold til hvor viktig det er å alltid være forberedt. Disse personene innser viktigheten av å bruke tid og ressurser på å forberede seg på morgensdagens trusler i dag og ikke utsette dette til i morgen. 

I morgon, i morgon blir litt av ein dag 

Men i dag, nei i dag gjer eg ikkje det slag I

 dag har eg anna å fundera på 

Men kom att i morgon så skal du få sjå. 

 Beredskap er en evig studie. Den vanligste feilen innenfor faget er at en forbereder seg mot morgendagens krig ut fra erfaringene fra forrige krig. Der riktige er i stedet å forbered seg på det ukjente ved å studere hvordan andre tidligere har håndtert det uforutsigbare, og det som ingen forventet at skulle skje. De tingene som fungerte skal du videreføre, men viktigere er det å ta til seg og lære av de feilene og manglene som ble avdekket i ettertid. Innen beredskap skal det ikke hviles når en under evalueringen ser at en situasjon ble håndtert tilfredsstillende, men en skal strekke seg etter den perfekte håndteringen. Dette fanges opp av et motto som både myndigheter og bedrifter benytter seg hyppig av: alltid forbedring! Det må bare ikke forbli kun et motto i en visjon, men det må være noe en målrettet strekker seg etter; kanskje spesielt innen det komplekse beredskapsarbeidet. 

The fear of losing anything is the inability to prepare for the best.
Michael Bassey Johnson 

Å jobbe målrettet med å skape gode med beredskapsholdninger og det å gi personellet tid og mulighet til å sette seg inn i beredskapssystemene og ikke minst til å trene og øve mye og jevnlig er god økonomi. Beredskap koster så lenge ting ikke skjer, men den viser sin verdi når krisen er ute; både økonomisk og når det gjelder omtale og tillit. 

Forberedelser gjennom skolering er mindre kostbart enn å lære gjennom tragedie.
Max Mayfield 

 Beredskapen, når den forfølges riktig, er en livsstil. Den skal ikke være et plutselig, spektakulært program eller utfall av akutte krampetrekninger. 

 Hele mitt liv, også de første årene i livet da jeg bodde i Austvatn i Nord Odal, var omgitt av beredskapstanker; så sånn sett kan jeg vel si at jeg fikk beredskapsholdninger og tanker inn med morsmelken. De første tre årene og litt til var jeg inngjerdet på Sandvik, så bygdefolket merket ikke så mye til meg. Problemene startet først den dagen jeg ble satt fri og havnet i huset på Aasen. Med meg kom det et nytt ord inn i Austvatn-befolkningens bevissthet: uberegnelig; oppførsel eller handlinger som ikke kan forutses. 

Det jeg oppdaget, og lærte, av dette var hvilke beredskapstiltak sambygdingene fant det nødvendig å planlegge og implementere for å sikre seg, sitt og sine imot anslag fra den til tiden akutte risikoen jeg utgjorde. Allerede som barn hadde jeg et høyt fokus på konsekvensene ved ting jeg planla og gjennomførte, men innputtene i risikoanalysene mine var som regel så til grader feilaktige at jeg stort sett oppdaget de reelle konsekvensene helt i slutten av påfunnet. 

Fysiske konsekvenser som en naturlig påfølger etter fikk jeg jevnlig lov å føle på. Jeg lærte også at gjentatte unnskyld for tilsvarende like handlinger ikke hadde noen tillitsverdi, og jeg lærte at de unnskyldende ord om at jeg ikke mente å være slem ikke sparte en for jevnlig rumpesukker av flittige og sterke arbeidshender etter straffeutmålingen. 

Kanskje var dette med hypping ris mot baken en av grunnene til at jeg sjelden satt i ro og var ufarlig; for det var for vondt å sitte ned i perioder. 

Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, sier ordtaket. Det gode som det kom ut av mine siste tretten år i bygden var at folk som i årevis hadde gitt fullstendig blaffen i DSB sine veiledere og krav til etterlevelse av Forskrift om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer, eksplosivforskriften, plutselig begynte å låse inn sine eksplosiver, krutt og brennbare materialer på forsvarlig måte. 

Tilgangen til eksperimentelle materialer ble etter hvert så liten at jeg måtte ty til egenproduksjon av krutt. Far hadde alltid svovelpulver tilgjengelig som gjødseltilsetning, og salpeter til kjøtt og konservering hadde vi mye av på stabburet. Trekull var aldri noe mangelvare på landsbygden Stort sett gikk dette galt allerede under produksjonen, og det gikk bare ut over meg selv og ikke bygdefolket. Den eneste, uten om meg selv, som tok en viss skade av disse uhellene var min mor som fikk belastninger både på hjertefrekvens og nerver med årene. 

Det er bare én måte å sikre konsekvent godt arbeid på. Det er konsekvent grundig forberedelse. Andrew Loomis 

Ha en godt forberedt og konsekvensfri helg.

Det skader ikke å håpe på det beste så lenge du er forberedt på det verste.
Stephen King