fredag 24. juni 2022

Liv og død

Hic locus est ubi mors gaudet succurrere vitae sto det på et slikt over døren til et av obduksjonsrommene på institutt for patologi, PAT.

Det er her døden gleder seg til å lære bort til de levende.


Det er likheter og ulikheter mellom levende og døde mennesker, fortalte patologen; likheten er at de begge snakker til oss og har mye å fortelle. Ulikheten mellom en levende og en død er at de døde er erlige i det de forteller.


Min store drøm var å bli rettsmedisiner, men slik ble det ikke.

I rammen på  ett av obduksjonsbordene på avdelingen sto det stempler fortis, en påminnelse om alltid å være sterk.

Min fremtid ble ikke å skjære i lik, men å produsere døde kropper under mottoet siemper fidelis; alltid beredt.

På en morbid måte kan en slik sett si at jeg i en periode var med på å skape ærlige mennesker.


Uansett, begge deler er deler vi som fødte mennesker må forholde seg til.


Livet og døden er to avlåste skrin, og det ene inneholder nøkkelen til det andre.

Karen Blixen

Bilde: https://pixabay.com/

En av de tingene som virkelig gir livet verdi er jeg inne i akkurat nå; på ferie i for min del eksotiske Villa Dolcevita i Porto Colom.

Det er et snaut fire måls paradis hvor jeg er omgitt av familie og venner; derav min Mallorcanske familie på fire.

Ingen dager planlegges i god tid, og alt går i bedagelig spansk tempo.

En dag er vi turister og neste dag i lukkede, Mallorcanske samfunn med spesielt inveterte.

Samtalene flyter i alle retninger, dagene kommer og de fylles opp time for time.

Maten varierer fra luksus til det hverdagsvanlige.

For å si det enkelt; vi er inne for batterilading.


Så kommer tanken om det å få tilbake hverdagen og det å kaste seg ut i arbeid igjen.

Da kommer viktigheten av de flosklene vi har i språket vårt til nytte; floskler lik den dronning Sonja nylig er kritisert i mediene for å dele med sitt nå myndige barnebarn.

Uansett så fungerer slike ting for meg personlig, som det gamle rådet: den beste måten vi kan venne oss til å like det arbeidet vi har på, er å forestille oss hvordan livet ville arte seg uten.


I lang tid nå har jeg gjort tanker rundt akkurat dette, og i to uker har vært utkoblet fra alt med arbeid som en forsmak på pensjonstilværelse.

Det er vanskelig å se meg selv klare lange opphold uten arbeidet jeg elsker.

Samtidig ligger drømmen om 100% utkobling også der.

Følelsen nå er helt klart å utvide antallet dager med totalt arbeidsfri vil bli både hyppigere og lengre i tiden fremover.

Det kalles tilvenning til enda en epoke i livet.


Det er ikke den sterkeste som overlever, heller ikke den mest intelligente. Det er den som er mest tilpasningsdyktig til endring.

Leon C. Megginson


Ha en god helg og sommer


Når vi ikke lenger er i stand til å endre en situasjon, blir vi utfordret til å endre oss selv.

Viktor Emil Frankl

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar