Ingen har det tryggere enn den som bor i luftslott.
Klara Johanson
Jeg har som gammel mann gått i den samme fellen som jeg gjorde som liten; som da vi bakte boller på skolekjøkkenet og husstell-læreren roste mine boller opp i skyene for sitt utseende og smak; i stedet for å fortelle meg sannheten.
Jeg var jo ikke dummere enn at jeg så at mitt bollebrett var det eneste som sto nesten urørt tilbake mens alle de andre sine bare hadde smuler igjen.
Ble brettet mitt ikke tømt fordi ingen hadde sinn til å spise opp noe så perfekt bakst; eller skyldtes det rett og slett at de var uspiselige?
Ikke en gang jeg var naiv nok til å tro at bollene mine skulle bevares som et evig minne over det perfekte.
Det sies at vi menn ikke har evnen til å lære av våre feil før vi har gjentatt dem utallige ganger.
Etter bollene har jeg bare prøvd meg på baking to ganger. Den ene gangen ble det et sukkerbrød som fløt ut over hele ovnen. Andre gangen ble det et brød som var så tungt at kona fikk kink i ryggen da hun prøvde å hale det ut av stekeovnen.
Det eneste jeg har gått rundt og trodd at jeg ikke behersker godt er å bake, men at jeg kan alt annet.
Shame on me
Din oppgave i livet er å bruke dine evner og din styrke til å sette andre på rett spor; vise vei og hjelpe til rette, sa min mor da hun sendte meg ut av redet og inn i et selvstendig, voksent liv.
Hun ville at jeg ikke skulle hovere over for andre der hvor jeg hadde mine styrker, og hvor de manglet den samme evnen.
I stedet ville hun at jeg skulle hjelpe andre til å bli gode når jeg hadde muligheten til det.
Jeg forsto hva hun mente og ble motivert av at jeg gjennom slike holdninger kunne sette dype spor etter meg; for jeg ønsket å ha stor betydning innen mitt fagfelt.
I stedet har det blitt sånn at sporene etter meg i mange tilfeller ønskes dekket til så fort jeg trår mitt siste skritt.
En dag i fremtiden vil jeg stikke hodet opp av graven jeg blir tildelt og starte min evige karriere som gjenferd.
Akkurat det å bli spøkelse har ingen risiko lenger, når da Åndenes makt med de plagsomme åndefordriverne er tatt av luften på TV Norge.
Om den tiden kommer så må jeg nødvendig vis bli ett av disse frustrerte, plagsomme gjenferdene som irriterer seg over at ingen andre gjør jobben slik den burde gjøres; etter mitt hode.
Jeg kan flere uttrykk om -spor, men jeg var ikke på noen måte forberedt på at det spor-uttrykket som best skal beskrive min betydning for ettertiden er: ikke det spor.
Jeg vet at jeg har en irriterende evne til å spore av i møter og i undervisning, og avsporing er en dårlig sport; spesielt for de selskapene som lever av å kjøre på skinner.
Min største frykt for å gå ut i pensjon har vært akkurat det å se for meg et liv uten lenger å måtte tenke på faget beredskap; for etter en grundig selvevaluering har jeg innsett at det egentlig bare er det faget jeg kan.
Jeg har alltid vært en uhelbredelig pasjonist og hatt så stor lidenskap for mitt fagfelt at yrke og hobby har glidd sammen til ett.
Nå er jeg blitt frisk igjen gjennom en mental håndspåleggelse som viste meg at det er andre ting jeg kan fylle dagene med når den tid kommer; og det var i grevens tid.
Nå er jeg veldig klar for å bytte ut pasjon med pensjon; om en lang stund.
En pensjonist er en mann som ergrer seg over å miste den stillingen han har vært utilfreds med hele livet, påsto den danske politikeren Karl Kristian Steincke.
Som alle andre politikere så tar han helt feil, spesielt i forhold til min forståelse av ting.
Jeg har vært tilfreds med å få jobbe med beredskap hele livet; og at jeg har blitt gitt muligheten til å ha det spennende og hyggelig på jobben.
Jeg vil takke på det hjerteligste for å ha fått denne muligheten; og at det er åpning for at jeg kan fortsette å jobbe frem til jeg en dag sier: bort med beredskapen i hodet og frem med posen med brødsmuler til duene i Fengselsparken i Hønefoss.
Selv om jeg ikke er musiker så vil jeg like vel ta Louis Armstrong ord til mine: musikere pensjonerer seg ikke, de slutter når det ikke er mer musikk igjen i dem.
Takk for at dere har holdt ut med meg som kollega så lenge; og for at dere ikke fortviler om jeg blir noen måneder til.
Jeg er som trønderne; veldig impulsive om de bare får tid nok på seg. Jeg skal prøve å levere ønsket kvalitet også på slutten, for jeg er veldig enig med Thomas Fuller når han sier: en blind mann vil ikke takke deg for en kikkert.
Ha en fortreffelig og solrik helg.
Lykkelig er den som ikke sørger over hva han hadde, men gleder seg over hva han har.
Demokrit
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar