Sterk eller bare syk?

Å ta et annet menneskes liv, vist nok spesielt i krigssituasjoner i følge de fag-spesialistene som selv aldri har vært i situasjonen, kan utløse sterke emosjonelle reaksjoner hos en person.

Dette kan knyttes til følelser som skyld, traumer og en dypere refleksjon over menneskelig natur.

Psykologisk sett kan det påvirke enkeltpersoner forskjellig, avhengig av ens personlighet, verdier og tidligere livserfaringer.

Jeg husker min første som et svakt minne og en skygge, men jeg husker godt den første jeg hadde øyekontakt med helt til hans siste åndedrag.

Ingen av minnene om dem har noen sinne gitt meg hverken glede , sorg eller angst.

Det å oppleve manglende emosjonelle reaksjoner etter å ha tatt et annet menneskes liv i en krigssituasjon er ikke nødvendigvis en direkte indikator på psykopati eller sosiopati.

Mennesker reagerer på traumatiske hendelser på ulike måter, og noen kan utvikle en form for emosjonell avstengning som en overlevelses-mekanisme.

Positive effekter er sjeldne ved det å ta liv, men det kan være at noen opplever en form for avstengning for å takle stresset i øyeblikket; påstår psykologene og psykiatrikerne.

Et sitat som kan relatere til manglende emosjonell reaksjon eller følelsesmessig avstengning er: sometimes the strongest people are the ones who love beyond all faults, cry behind closed doors, and fight battles that nobody knows about.

Dette reflekterer ideen om at sterke mennesker kan skjule indre kamper og følelser, noe som kan inkludere manglende emosjonelle reaksjoner i visse situasjoner.

Noen ganger er de sterkeste menneskene de som elsker utover alle feil, gråter bak lukkede dører og kjemper kamper som ingen vet om.

Selvfølgelig hadde min tante Olga noen mer og mindre kryptiske råd rundt det å være sterk, som da hun irettesatte meg for troen på at fysisk trening ga meg all styrke jeg trengte i livet: hvordan vet du om noen er virkelig sterk? De har alltid et smil i reserve for regnværsdager.

Så tok hun en slurk av sin i overkant kruttsterke kaffe og sa smilende: å være sterk er som å være en kaffekopp: du vet ikke hvor sterk du er før du blir satt under varme og press.

Jeg skjønte jo at tante var en klok kvinne, men det ble slitsomt mye ettertanke som resultat av hennes ord.

Jeg funderte aldri over meningen med livet i oppveksten; for jeg hadde vel  mer enn nok med å fundere over hva Olga ville lære meg med det hun sa.

Det var lettere å forstå sarkasmen hennes. Den fanget jeg raskt opp, noe Olga gjorde seg notis av med ordene: du er ikke dum. Du bare tenker annerledes enn smarte mennesker – med mindre du gjør det motsatte.

Vi har et uttrykk i Odalen som beskriver noe eller noen som ekstremt vakkert; uttrykket stiggpen.

Men noe godt uttrykk for å være ustabilt intelligent manglet vi, selv om det er et kjent konsept kjent som overdrevet visdom eller så kloke at de virker dumme.

 
Dette refererer til situasjoner der personer som er svært kunnskapsrike eller visdomsfulle, kan uttrykke seg på en enkel eller uortodoks måte som kan virke naive eller til og med dumme ved første øyekast.

 
Dette fenomenet understreker ofte at visdom ikke alltid manifesterer seg i det å bruke komplekse eller intellektuelle uttrykk.

Personlig så tolket jeg meg selv mer opp mot det kloke enn det Olga nok egentlig mente.

Uansett så innså jeg på vei gjennom voksenlivet at hun hadde helt rett i hva fullkommen styrke er på psykiatrisk nivå: styrke er ikke alltid å kunne holde på en tung vekt. Noen ganger er det å kunne le av livets utfordringer og si: er det alt du er  god for, liv?

Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene.
Henrik Ibsen