Antagelig vis så er det noe galt med meg, men jeg kjenner et sinne og en irritasjon i meg når jeg leser aviser og ser at det står ting som per i dag; selv om jeg så langt der i fra er noen mester i lingvistikk.
I moderat bokmål, og i riksmål, skal per kun benyttes i latinske vendinger, som per capita.
Dersom en skal si det samme med norske ord så SKAL an benytte seg av forkortelsen pr.
Slurv er fienden til perfeksjon.
Leonardo da Vinci
Jeg kan være en fordømt pedant; en en person som er overdrevent opptatt av detaljer, ytre former, formaliteter, uvesentlige småting og enkeltheter, og jeg legger stor vekt på nøyaktighet og presisjon, selv i små detaljer.
For meg så er det en helligbrøde å benytte latin eller andre språk infiltrert i en setning på norsk uten at en gjør leseren oppmerksom på det gjennom anførselstegn, utheving eller kursiv.
Gjør en ikke det så bevitner det at en ikke en gang skjønner det selv og at en har manglende kunnskap om morsmålet sitt; og det viser arroganse når en fortsetter å gjøre den samme feilen igjen og igjen.
Selv om ordene slåss og kjempe ofte brukes om hverandre, er det subtile forskjeller i betydning og kontekst.
Slåss refererer vanligvis til en fysisk konflikt mellom to eller flere individer.
Det innebærer bruk av vold, enten det er slag, spark, spark eller bruk av våpen.
Det er ofte kortvarige og impulsive hendelser, preget av sterke følelser som sinne, frustrasjon eller frykt.
Målet med en slåss er ofte å overmanne eller dominere motstanderen, snarere enn å oppnå et langsiktig mål.
Det å kjempe brukes om en bredere type konflikt, som kan være fysisk eller ikke-fysisk.
Det kan innebære kamp mot en motstander, en utfordring eller en vanskelig situasjon. En kamp kan være en langvarig og målrettet prosess som krever strategi, utholdenhet og besluttsomhet; som i en krig eller i rettssalen.
Målet med å kjempe er ofte å oppnå et bestemt mål, enten det er å vinne en krig, vinne en rettssak eller overvinne en personlig utfordring.
To elever slåss i skolegården etter en krangel, mens soldaten kjempet modig for landet sitt i krigen.
Etter som samtlige journalister i norsk presse ser ut til å ha adoptert disse feilene så må en spørre seg hvorfor; hvor har de dette fra?
Det neste, og for min del viktigste spørsmålet er hvem lærte dem at det ikke er viktig å behandle språket vårt med respekt.
Nøyaktighet er høflighet.
William Pitt den yngre
Spørsmålet om hvem som er den største synderen - den som lærer bort feil eller den som fortsetter å gjøre feilen - er et komplekst spørsmål uten et enkelt svar.
Det avhenger sannsynlig vis av en rekke faktorer, inkludert intensjon, kunnskapsnivå, kontekst og tiltak for å rette opp feilen.
I noen tilfeller kan den som lærer bort feil være uvitende om at informasjonen de deler er feil.
De kan ha mottatt feilinformasjon selv eller ha misforstått korrekt informasjon; eller at de ikke er kildekritiske nok.
I disse tilfellene er det viktig å gi dem riktig informasjon og hjelpe dem med å lære av feilene sine.
I andre tilfeller kan den som lærer bort feil være klar over at informasjonen de deler er feil, men velger å dele den likevel.
Dette kan sikkert være av en rekke grunner, for eksempel for å få oppmerksomhet, for å såre noen eller for å tjene penger på feilinformasjon.
I disse tilfellene er det viktig å holde den ansvarlig for handlingene sine og forhindre at de sprer feilinformasjon videre.
Den som fortsetter å gjøre feilen har sikkert også sine grunner.
I noen tilfeller kan den som fortsetter å gjøre feilen være uvitende om at de gjør noe galt.
De kan ha blitt lært feil av en annen eller ha misforstått riktig informasjon.
I disse tilfellene er det viktig å gi dem riktig informasjon og hjelpe dem med å lære av feilene sine.
I andre tilfeller kan den som fortsetter å gjøre feilen være klar over at de gjør noe galt, men velger å ignorere riktig informasjon.
Dette kan være av en rekke grunner, for eksempel for å unngå å innrømme at de tok feil, for å unngå å endre atferd eller for å tro at de vet bedre enn andre.
I disse tilfellene kan det være vanskelig å endre atferden deres, og det kan være nødvendig med mer direkte tiltak, for eksempel disiplin eller opplæring.
Det som er det essensielle for meg er å fremme viktigheten av korrigering og læring.
Uansett hvem som er ansvarlig for feilen, er det viktig å rette opp feilen så snart som mulig.
Dette er for å forhindre at feilinformasjon sprer seg og for å sikre at alle har tilgang til riktig informasjon. Det er også viktig å skape et læringsmiljø der folk føler seg komfortable med å ta feil og lære av sine feil. Dette kan oppnås ved å skape en atmosfære av respekt og tillit, og ved å gi folk muligheten til å stille spørsmål og få avklaring.
Det er også viktig å huske at alle gjør feil. Det er ingen av oss som er perfekte, og vi kan alle lære av våre feil.
Det viktigste er å være villig til å innrømme når vi tar feil, og å være åpen for å lære av våre feil.
Ved å ta et produktivt tilnærming til å rette opp feil og skape et læringsmiljø, kan vi alle bidra til å skape en verden der informasjon er nøyaktig og pålitelig.
Det er ingen skam i å gjøre feil, men det er en stor skam å ikke lære av dem.
Confucius
Når ting er vedvarende feil så mister jeg tilliten til avsenderen. Hvis du er lemfeldig med språket så er du sannsynlig vis like lemfeldig med sannheten også.
Å opptre korrekt er en hjørnestein for å bygge tillit og skape positive relasjoner.
Det handler om å vise respekt, ærlighet, pålitelighet og ansvarlighet i våre handlinger og interaksjoner med andre.
Når vi opptrer korrekt, sender vi signaler til omgivelsene om at vi er pålitelige
Vi verdsetter de som opptrer korrekt, og vi verdsetter deres tanker, følelser og behov.
Når vi opptrer korrekt, bygger vi tillit hos de rundt oss. Folk føler seg trygge og komfortable med å være seg selv rundt oss, og de vet at de kan stole på oss.
Tillit er limet som binder sterke relasjoner sammen. Når vi opptrer korrekt, styrker vi båndene til familie, venner, kolleger og andre.
Å opptre korrekt vekker respekt hos andre. De ser oss som pålitelige, ærlige og ansvarlige individer.
Vel, dette er egentlig bare et bevis på at en som pensjonist har alt for mye tid til å grave seg ned i ting og tenke opp mot konsekvenser.
Kanskje er det ikke så viktig for folk flest om journalistene kaller det slagsmål eller kamp, eller om de benytter per eller pr, men det er viktig for meg.
Folk som slurver med sitt håndverk uten å bry seg om kvalitet eller presisjon misliker jeg sterkt!
Slurv er broen mellom middelmådighet og fiasko.
James Joyce, Ulysses
Det er ikke forskjell på en skribent som slurver meg språket og en snekker som slurver med installasjonen et vindu; slik at det lekker vann og føre til fuktskader.
Når vi slurver, skuffer vi ofte de som stoler på oss; og vi viser utvilsomt at vi ikke tar det arbeidet vi er satt til på alvor.
Fortsett å lek med språket, det er positivt; men det er forskjell på lek og overgrep.
Ha en språkmektig og god dag rundt grillen.
Slurv er ikke en forbrytelse, men det kan i ytterste fall føre til fengsel.
Groucho Marx
For meg så er det en helligbrøde å benytte latin eller andre språk infiltrert i en setning på norsk uten at en gjør leseren oppmerksom på det gjennom anførselstegn, utheving eller kursiv.
Gjør en ikke det så bevitner det at en ikke en gang skjønner det selv og at en har manglende kunnskap om morsmålet sitt; og det viser arroganse når en fortsetter å gjøre den samme feilen igjen og igjen.
Selv om ordene slåss og kjempe ofte brukes om hverandre, er det subtile forskjeller i betydning og kontekst.
Slåss refererer vanligvis til en fysisk konflikt mellom to eller flere individer.
Det innebærer bruk av vold, enten det er slag, spark, spark eller bruk av våpen.
Det er ofte kortvarige og impulsive hendelser, preget av sterke følelser som sinne, frustrasjon eller frykt.
Målet med en slåss er ofte å overmanne eller dominere motstanderen, snarere enn å oppnå et langsiktig mål.
Det å kjempe brukes om en bredere type konflikt, som kan være fysisk eller ikke-fysisk.
Det kan innebære kamp mot en motstander, en utfordring eller en vanskelig situasjon. En kamp kan være en langvarig og målrettet prosess som krever strategi, utholdenhet og besluttsomhet; som i en krig eller i rettssalen.
Målet med å kjempe er ofte å oppnå et bestemt mål, enten det er å vinne en krig, vinne en rettssak eller overvinne en personlig utfordring.
To elever slåss i skolegården etter en krangel, mens soldaten kjempet modig for landet sitt i krigen.
Etter som samtlige journalister i norsk presse ser ut til å ha adoptert disse feilene så må en spørre seg hvorfor; hvor har de dette fra?
Det neste, og for min del viktigste spørsmålet er hvem lærte dem at det ikke er viktig å behandle språket vårt med respekt.
Nøyaktighet er høflighet.
William Pitt den yngre
Spørsmålet om hvem som er den største synderen - den som lærer bort feil eller den som fortsetter å gjøre feilen - er et komplekst spørsmål uten et enkelt svar.
Det avhenger sannsynlig vis av en rekke faktorer, inkludert intensjon, kunnskapsnivå, kontekst og tiltak for å rette opp feilen.
I noen tilfeller kan den som lærer bort feil være uvitende om at informasjonen de deler er feil.
De kan ha mottatt feilinformasjon selv eller ha misforstått korrekt informasjon; eller at de ikke er kildekritiske nok.
I disse tilfellene er det viktig å gi dem riktig informasjon og hjelpe dem med å lære av feilene sine.
I andre tilfeller kan den som lærer bort feil være klar over at informasjonen de deler er feil, men velger å dele den likevel.
Dette kan sikkert være av en rekke grunner, for eksempel for å få oppmerksomhet, for å såre noen eller for å tjene penger på feilinformasjon.
I disse tilfellene er det viktig å holde den ansvarlig for handlingene sine og forhindre at de sprer feilinformasjon videre.
Den som fortsetter å gjøre feilen har sikkert også sine grunner.
I noen tilfeller kan den som fortsetter å gjøre feilen være uvitende om at de gjør noe galt.
De kan ha blitt lært feil av en annen eller ha misforstått riktig informasjon.
I disse tilfellene er det viktig å gi dem riktig informasjon og hjelpe dem med å lære av feilene sine.
I andre tilfeller kan den som fortsetter å gjøre feilen være klar over at de gjør noe galt, men velger å ignorere riktig informasjon.
Dette kan være av en rekke grunner, for eksempel for å unngå å innrømme at de tok feil, for å unngå å endre atferd eller for å tro at de vet bedre enn andre.
I disse tilfellene kan det være vanskelig å endre atferden deres, og det kan være nødvendig med mer direkte tiltak, for eksempel disiplin eller opplæring.
Det som er det essensielle for meg er å fremme viktigheten av korrigering og læring.
Uansett hvem som er ansvarlig for feilen, er det viktig å rette opp feilen så snart som mulig.
Dette er for å forhindre at feilinformasjon sprer seg og for å sikre at alle har tilgang til riktig informasjon. Det er også viktig å skape et læringsmiljø der folk føler seg komfortable med å ta feil og lære av sine feil. Dette kan oppnås ved å skape en atmosfære av respekt og tillit, og ved å gi folk muligheten til å stille spørsmål og få avklaring.
Det er også viktig å huske at alle gjør feil. Det er ingen av oss som er perfekte, og vi kan alle lære av våre feil.
Det viktigste er å være villig til å innrømme når vi tar feil, og å være åpen for å lære av våre feil.
Ved å ta et produktivt tilnærming til å rette opp feil og skape et læringsmiljø, kan vi alle bidra til å skape en verden der informasjon er nøyaktig og pålitelig.
Det er ingen skam i å gjøre feil, men det er en stor skam å ikke lære av dem.
Confucius
Når ting er vedvarende feil så mister jeg tilliten til avsenderen. Hvis du er lemfeldig med språket så er du sannsynlig vis like lemfeldig med sannheten også.
Å opptre korrekt er en hjørnestein for å bygge tillit og skape positive relasjoner.
Det handler om å vise respekt, ærlighet, pålitelighet og ansvarlighet i våre handlinger og interaksjoner med andre.
Når vi opptrer korrekt, sender vi signaler til omgivelsene om at vi er pålitelige
Vi verdsetter de som opptrer korrekt, og vi verdsetter deres tanker, følelser og behov.
Når vi opptrer korrekt, bygger vi tillit hos de rundt oss. Folk føler seg trygge og komfortable med å være seg selv rundt oss, og de vet at de kan stole på oss.
Tillit er limet som binder sterke relasjoner sammen. Når vi opptrer korrekt, styrker vi båndene til familie, venner, kolleger og andre.
Å opptre korrekt vekker respekt hos andre. De ser oss som pålitelige, ærlige og ansvarlige individer.
Vel, dette er egentlig bare et bevis på at en som pensjonist har alt for mye tid til å grave seg ned i ting og tenke opp mot konsekvenser.
Kanskje er det ikke så viktig for folk flest om journalistene kaller det slagsmål eller kamp, eller om de benytter per eller pr, men det er viktig for meg.
Folk som slurver med sitt håndverk uten å bry seg om kvalitet eller presisjon misliker jeg sterkt!
Slurv er broen mellom middelmådighet og fiasko.
James Joyce, Ulysses
Det er ikke forskjell på en skribent som slurver meg språket og en snekker som slurver med installasjonen et vindu; slik at det lekker vann og føre til fuktskader.
Når vi slurver, skuffer vi ofte de som stoler på oss; og vi viser utvilsomt at vi ikke tar det arbeidet vi er satt til på alvor.
Fortsett å lek med språket, det er positivt; men det er forskjell på lek og overgrep.
Ha en språkmektig og god dag rundt grillen.
Slurv er ikke en forbrytelse, men det kan i ytterste fall føre til fengsel.
Groucho Marx
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.