Jeg tenker at......

Ordtak og sitater er for min del en trøst i hverdagen fordi det viser at jeg ikke er alene om å ha opplevd ting som må prosesseres. En ser raskt at det er andre som har vært oppe i akkurat de samme situasjonene som deg selv; og kommet ut av det.

Religioner er hovedsakelig ment som livs-veiledninger, men som selvsagt misbrukes av ekstremister og kynikere av alle slag.

Jeg har min egen religion som jeg tror mange deler med meg; religionen lytt og lær. Det er bare tre bud i min religion:
1. Lytt til folk med livserfaring.
2. Tolk det de sier og lev etter de rådene du finner nyttige.
3. Ikke vær redd for å prøve noe nytt.

Forkynnerne i min religion er de som har noe å lære bort. De er ikke åndelige; de er av de jordnære.

Denne fredagen deler jeg noen av mine erfaringene fra disse livs-lære-stundene med dere fordi jeg tror at de har gjort meg litt klokere og litt mer omgjengelig

I barndommen var jeg ofte regnet som dårlig selskap for andre fordi jeg ofte mer eller mindre ufrivillig rotet meg opp i ulike typer trøbbel; og gjerne fikk med meg andre til å tenke som meg selv.
Hadde jeg vært en god venn så ville jeg kommet til og hjulpet de andre ut av det trøbbelet de hadde rotet seg opp i. I stedet var jeg den som gjerne omfavnet problemene og heller hadde oppfordringer som: jævla bra; la oss gjøre det igjen.

I tenårene var kjærlighet etter hvert en følelse en begynte å interessere seg for og hige etter. En kunne liksom aldri få nok av den følelsen; og mange ganger ble den ikke besvart. Det svingte mye mellom glede og fortvilelse den gangen. Det som gjorde at jeg lærte å ta dagene som de kom, senke forventningene til et realistisk nivå og ikke gruble over hva morgendagen kunne bringe var forståelsen av at lite ikke er nok, men at det å få for mye er alltid blir feil. Å innse det fikk utviklet seg i meg til en lite stressende holdning til slike sterke følelsessvingninger, og bakgrunnen for forståelsen var noe som en person hadde uttalt: kjærlighet er som ketchup – du får aldri ut alt av flasken, men når du endelig gjør det, får du mer enn du ønsket deg.

Etter hvert så roet jeg meg betraktelig i forhold til det meste, og aksepterte at ikke alt ble helt sånn som jeg planla det på første forsøk; for jeg innså sannheten i det at om dersom en ikke lykkes med plan A så finnes det alltids en plan B; og 27 andre bokstaver til å ty til. Det ble litt sånn at jeg ikke ga opp før det viste seg at heller ikke plan Å fungerte.
Tidlig lærte jeg å ikke bekymre meg for morgendagen og ta sorger på forskudd. Selv i dag har jeg det sånn at jeg ikke en gang bekymrer meg for alderen min. Det er bortkastede bekymringer, for uansett hva jeg gjør så vil jeg være enda en dag eldre i morgen uansett.

I mitt yrkesaktive liv så har jeg alltid hørt at penger ikke er alt, og jeg har innsett at det å ha en jobb som du trives i er viktigere enn høy lønn. Selvfølgelig ville jeg jo helst ha en jobb jeg gleder meg til å starte på hver dag samtidig som den lønnes bra, men slik ble det ikke for min del heller.
Jeg trodde lenge at at det var sannhet i det at lykke ikke kan kjøpes for penger, men det var før jeg fikk en datter og kjøpte en etterlengtet kjærlighet på pinne til henne .

Noen ganger er det slik at en selv blir offer for gode råd en har hørt fordi andre også har hørt det samme. I det siste har jeg prøvd å fri meg fra å kritisere de forskjellige leder-stilene en opplever rundt seg i arbeidslivet, men så kommer det et lite tilbakefall på den fronten her og nå; for det er en utbredt, og riktig, filosofi i enkelte ledelsesmiljøer om at: hvis du vil ha noe gjort, så gi det til en travel person. De vil gjøre det på kortere tid og på en mer effektiv måte.
Jeg føler at jeg har blitt offer for akkurat denne leder- visdommen.

Vi har et uttrykk som sier at den som ler sist, ler best. Dette brukes som råd mot å ta en seier på forskudd. Du skal ikke falle i fellen med å kunngjøre at du garantert vil lykkes, for livet tar mange overraskende svinger som du ofte ikke er godt nok forberedt på. Du må lære deg år å kontrollere stoltheten din, og ikke minst lure deg selv til at alt alltid er likefremt og enkelt; da blir du ofte tatt på sengen og blir sårbar,
Hovmod står for fall.

En annen ting er at det å le sist i mange sosiale sammenhenger bare betyr at de tenker for sakte.

Jeg har alltid hatt som filosofi å være forberedt på alle situasjoner gjennom studier, analysering, prøving og øving.
I det jeg ble far så skjønte jeg at det ikke er alt en kan forberede seg tilstrekkelig på. Å selv å ha vært barn var ikke erfaring nok til å bli trygg i den rollen.

Ofte er det å være forelder som å prøve å legge sammen en campingstol; du har ingen anelse om hva du gjør, men du later som om du har det.
Som far til en datter så skjønte jeg tidlig at det å måtte improvisere og løse utfordringer på sparket faktisk er en god skole å gå.
Etterpåklokskapen viste ofte at jeg kunne tatt bedre beslutninger i mange av situasjonene som dukket opp, men samtidig så var de beslutningen en hadde mot til å ta der og da som oftest mer enn bra nok for å stabilisere situasjonen, hindre eskalering og jobbe seg mot en godt akseptabel normalisering.

Fasiten på mine år som far for et barn fikk jeg senere i livet da jeg ble bestefar og fikk se at min datter adopterte mange av de tingene hun oppfattet som gode opplevelser og positive ting i sin oppdragelse av mitt barnebarn; og forkastet det hun ikke likte.

Å sitte på kaia og spise Pariserloff og skrape pålegg rett ut av boksen med leverpostei med brødbiter fordi du glemte å ta med en kniv var like vel ikke så dårlig foreldreskap når det skaper gode minner som deles videre fra datter til barnebarn.

Jeg har ofte blitt beskylt for å snakke høyt med meg selv, eller å tenke høyt som det også kan unnskyldes med.
Selvfølgelig gjør jeg det, for selv jeg som gammel beredskapsrådgiver trenger ekspertråd av og til. 

I mitt fagarbeid så prøver jeg å gjøre ting så enkelt som mulig for at det skal være mulig å bruke de planer og tiltakskort som jeg produserer, men noen ganger går det ikke å lage ting enkelt; og i andre situasjoner er det kjedelig å forenkle ting. 

Da er det viktig å kunne grave seg ned i ting og følge Ole Petter sitt råd: enkelhet er nøkkelen til suksess. Men hvis du ikke kan få det enkelt, så kan du like gjerne gjøre det så komplisert at det imponere folk.

Jeg har også lært at dersom jeg ikke kan imponere folk med intelligensen min, så kan jeg i det minste forvirre dem med dumheten min.
Det høres kanskje flåsete ut, men det er en måte å håndtere egen utilstrekkelighet på og vinne en tapt situasjon; noe som gir en god selvfølelse og en ro i sjelen.

Min barndom var stort sett en lykkelig tid. Alt var så stort og himmelen var alltid knall blå med en varmende sol. Jeg savner ofte denne bekymringsfrie tiden der fremtiden sto helt åpen foran meg og drømmene om det som skulle komme alltid var positive. For å si det enkelt så skulle jeg ønske jeg var så rik som jeg trodde jeg ville være når jeg var liten og fant en femmer på bakken.

Min far sa alltid at livet er som en bok. Hvis du ikke liker handlingen, kan du alltid skrive din egen. 

Det var mange såkalte karriere-rådgivere som pekte ut for meg hvordan livet mitt skulle bli og prøvde å styre meg mot ting som ikke engasjerte meg. Derfor overhørte jeg alle slike, gode råd og formet min karriere etter egne drømmer. 

Det ble en personlig bok, men det kan sikkert diskuteres hvor godt lesestoff det ble av den.
Det viktigste for meg er uansett at jeg liker den, men kanskje skulle jeg ønske å skrive om slutten litte gran. Blant annet så hadde det vært greit å vite hva jeg skal fylle dagene med når arbeidslivet er over, men en får vel bare fortsette å ta dagene som de kommer.
Livet er tross alt som en konfekteske; en får aldri nok ut av den, og uansett hvor godt en planlegger så sitter en fra tid til annen med en sjokoladebit som smaker dritt.

Jeg prøver å leve i nåtiden, men jeg kan ikke slutte å tenke på hva jeg skal ha til middag i morgen.

Uansett så må jeg si meg fornøyd med livet så lang. Gjennom hele mitt yrkesaktive liv har jeg tross alt prøvd å leve etter filosofien: en dum person prøver å gjøre bare seg selv dyktigere, men en smart person prøver å gjøre andre dyktige.

Ha en flott og lærerik pinsehelg

Mange prøver å bli smartere enn andre, men det er bedre å bli smartere enn deg selv fra i går.