Erfarings-vipsing

Vel, reklamen til Vipps påstår; du kan lære finsk like enkelt og kjapt som du vipser penger.

I den digitale verden er mye blitt veldig mye enklere enn det var i gamledager da jeg levde mitt unge liv, men selv i dag er det er ikke alltid det finnes elektroniske snarveier til ting. Noe må fortsatt gjøres på gammelmåten gjennom direkte kommunikasjon mellom to personer, ansikt til ansikt; erfaren til uerfaren.

En ting som overrasker meg veldig er hvor mange som tror at et årsskifte automatisk betyr total endring hvor alt er nytt og lysegrønt. For oss andre er dette bare en merkedag midt inne i en kontinuerlig strøm av dager og timer.

På mange måter er det en ny start ved at et årsskifte betyr at enkelte ting nullstiller seg slik at en kan begynne å fylle opp kvotene igjen; som overtidskvotene og årslønnsoversikten. Å starte igjen på null er ofte en god ting, men null er ikke alltid helt null.

Det som dessverre ikke skjer er at alle problemene en hadde med seg inn i slutten av det foregående året forsvinner som et slag med en tryllestav i det nyttårsrakettene fyker til vers, dessverre. Ut av disen etter fyrverkeriet dukker alle uløste problemer opp igjen som ventende spøkelser med et bredt glis og den mentalt overførte velkomsthilsen: velkommen til det nye året; og alle de gamle problemene.

Det føles ofte sånn at livet er en lang stafett der nyttåret er et vekslingspunkt der du leverer staven fra ditt gamle deg til ditt litt eldre deg. Ligger du etter i feltet ved veksling så blir du liggende etter i det du tar over stafettpinnen og må spurte av garde for å ta igjen det tapte. Med andre ord er det ingen grunn til å puste lettet ut over året som har gått og ta imot det nye med naiv optimisme.

Det eneste som er positivt for en del mennesker ved et årsskifte er at det er så lett å fortsette å skjule virkeligheten ved at så mange ting er nullstilt at de tilbyr et skjulested de kommende månedene. Men så er det sånn at gamle skjeletter har en tendens til å dukke opp igjen.

De siste årene har jeg blitt mer og mer bevist på at et årsskifte ikke har noen som helst betydning ut over det å endre det siste tallet i årstall med stadig høyere tall. Det er bare et hakk i primstaven som betyr at en begynner tids-tellingen på nytt, noe som er like frustrerende som å bli slått av en motstander i Ludo og rykke tilbake til start. Samtidig så har jeg etter hvert fått den holdningen at en får gjøre det beste ut av ting, uansett hvor gamle og utslitte disse tingene er.

Hvis du ikke blir kvitt skjelettet i skapet, kan du like godt lære det å danse.
George Bernard Shaw

En ting som forvirrer meg veldig er alderen min. Jeg merker godt at jeg ikke blir yngre i kroppen, selv om jeg på ingen måte føler noen aldersendring i hjernen. Noen ganger så føler jeg at jeg i hodet er som en stoff-serviett som erfaring og et levd liv har broderer en bord rundt, men hvor kjernen er uforandret. Jeg prøver å unngå det så langt jeg kan, men noen ganger så ser jeg mitt eget speilbilde og blir påminnet om at alderssporene ikke er usynlige. Samtidig så overraskes jeg sykt mye over at det er enkelte rundt meg som tilsynelatende ikke klarer å observere alderen min. Jeg holder meg slett ikke bra, tvert imot, så det er lite som skjuler at jeg er blitt en godt voksen mann.

Skulle en være i tvil så er det enkelt å slå opp når jeg ble født, og med grunnleggende evne til å legge samme og trekke fra så vil en komme frem til at jeg har levd lenge nok til å ha komme til midten av sekstiårene. Faktum er at jeg hadde min barndom på sekstitallet; og det begynner å bli en god del tid siden.

En trenger ikke å være lege for å få med seg at helsen min heller ikke er på topp lenger. Med et kort blikk og med normal hørsel, eller utstyrt med et middels bra høreapparat, vil en lett kunne stille en av to diagnoser: en pervers telefoninnringer eller en person dårlig lungekapasitet.

I en gammel motor, som en til en viss grad er avhengig av at går, så vil en gjerne ha litt ekstra fokus på slitasjedeler og sørge for å kjøpe inn reserve av disse delene for å ha på lager før den utsatte delen slutter helt å virke. På den andre siden så er det jo kanskje ikke all verdens god økonomi å ha ting på lager

Kanskje er feilen min at jeg ser alt ut fra et beredskapsperspektiv der en må spå litt om fremtiden og ikke tillate seg å bli overrasket over at det forventede faktisk skjer.

Jeg ser ofte på meg selv, av flere grunner, som et gammelt åndedrettsvern som er i daglig bruk. Det mangler ikke på varsler om at dette åndedrettsvernet sprekker opp og går på det siste, men det ser ut til at det ikke blir bestilt et nytt et før det gamle slutter å virke; uten tanke på at det er leveringstid på det nye og at det må justeres inn før det kan tas i bruk. I mine tanker vil det fornuftige være å kjøpe inn dette åndedrettsvernet i god tid og få det godt justert og tilpasset slik at det kan benyttes umiddelbart når det gamle må kasseres.

I min naive hjerne er det sånn jeg har forstått at tanken bak Lean-prosess skal fungere; sømløs prosess uten sløsing av ressurser, tid eller innsats. Med andre ord, levere mer verdi med mindre innsats.

Det jobbes mye med Lean-prosesser på min arbeidsplass, og det er veldig bra. Det som jeg ikke klarer å se, med mitt dårlige syn, er at disse prosessene har noe fokus på at mennesket, kompetanseoverføring og sømløs overtakelse av stillinger gjennomføres konsekvent etter Lean-filosofi.

I mitt gamle grinebiterhode så er jeg veldig for at det fokuseres på skolert kompetanse ved nyansettelser, men jeg skjønner ærlig talt ikke at dette med hjelp til rask og effektiv oppbygning av erfaring og kunnskap om de ulike arbeidsplassenes særheter ikke har et større fokus.

Det er i slike stunder som jeg tenker tilbake på mine første arbeidsdager i stillingen jeg har nå. Første arbeidsdag dukket jeg opp med hodet fult av kompetanse og erfaring, men jeg måtte på egenhånd finne ut av det som var særskilte forhold ved den driften jeg var satt til å planlegge rundt; samt det på egenhånd å begynne å bygge meg et internt nettverk av folk som kunne gi meg den spesialkunnskapen som jeg trengte for å bygge opp et beredskapssystem fra scratch.

Jeg erfarte raskt at jeg var omgitt av gode og delingsvillige kollegaer som veiledet meg og åpnet veien til de ulike fagekspertene; men det tok tid! Å få lov til starte på A og skulle ende opp ved Å på egenhånd var krevende, utfordrende, spennende og veldig givende. Det motiverte meg enormt på den lange veien jeg hadde foran meg, men for bedriftens beredskaps-evne var dette en sent-gående prosess. Ting tar tid, også kontinuiteten om den brytes. Kontinuitetsplaner vil vi jo helst ha innen drift og beredskap.

Det som demotiverer meg noe i dag er å se at forholdene for nyansatte ikke har endret seg noe i det heletatt på disse tjue årene. Disse stakkars, kompetente, og ofte unge menneskene med lite erfaring, har som oftest sin første arbeidsdag en god del tid etter at den de tar over etter har avsluttet sitt arbeidsforhold.

Oftest er systemet med kompetanseoverføring begrenset til veiledning fra en leder som har lederkompetanse og ikke den fagkompetansen som den gitte stillingen skal dekke; samt det å lese seg opp ved å bla gjennom dokumenter og beskrivelser som den tidligere arbeideren har etterlatt seg. Hvor lett forståelig denne dokumentasjonen er varierer mye, for er det noe som er vanskelig så er det å fortelle tin slik at det gjengir alle tankene en hadde bak det.

Systematisk kompetanseoverføring ved overlapp mellom avtroppende og påtroppende mannskapet mener jeg at jeg ser lite av, og det som skjer da er at en produserer store gap i kontinuiteten.

Jeg hadde ingen avtroppende å forholde meg til den gangen jeg begynte, for jeg var så heldig at jeg skulle bryte ny jord; men hvordan en som skal arve oppgaver kan forstå bakgrunnen for hvorfor tidligere valg og beslutninger er gjort bare ut fra å lese for eksempel et planverk står for meg som en gåte.

Det jeg ser er at de nye i beste tro forkaster det gamle og starter på nytt fra A, for etter hvert å få forståelse for at det var tungtveiende grunner til at tidlige løsninger var de enste som fungerer helt ut fordi en ikke har tolket, eller fått forklart, de spesielle forutsetningene godt nok. Å kaste bort tid koster også penger.

Du kan sitte på all verdens kunnskap og erfaring rundt håndtering av brann i en støpt fjell-bunker, men det er ikke direkte overførbart til det å håndtere brann i en tunell med rå-fjell og høyspent strømanlegg. Det jeg erfarte var at jeg bare satt på grunnkunnskaper som måtte tilpasses helt nye og rammesettende forhold. 

Jeg kom til bedriften med stor erfaring med å evakuere store grupper trente, motiverte og ordrebevisste soldater under stress, men i min nye verden sto jeg plutselig over for krav til å etablere system for det å evakuere opp til 1200 sivile uten grunntrening eller krav til helse og bevegelighet. Det var noe nytt og utfordrende som dukket opp på den nye arbeidsplassen.

Med andre ord; vi er på vei inne i et nytt år, men med de samme utfordringene som vi hadde i året som er avsluttet. Et nytt år er i sin start. Håpet om å få mindre å gjøre i det nye året har jeg for lengst innsett at bare er en utopia. Kravene til å levere blir bare større og større og behovet for å følge utviklingen blir stadig mer omfattende.

Aldri tidligere i livet har jeg gått så sliten ut av det gamle året som jeg gjorde ut av 2022, aldri tidligere med en sterkere følelse av å være så sliten i starten av et år som i 2023; og det å være så enormt sliten over så lang tid. Med andre ord var det å bytte årstall fra 2022 til 2023 helt uten noen  verdi for min personlige del.

Noen ganger er det smart og godt å begynne på nytt, men i andre tilfeller burde det ikke en gang være et valg. Det er nå sånn at når en har full fart mot et stup så er det alltid den beste løsningen å bryte av i tide og sette en ny kurs. 

Når alt blir ved det gamle så kan det vel på ingen måte kalles en utvikling.

Dersom du er en av dem som tror at når du har nådd bunnen så finnes det bare en vei, OPP; ja da her har jeg en skremmende erfaring å dele med deg, for du verden hvor lenge det er mulig å bevege seg rundt nede på bunn-nivået.

Jeg tror på kontinuitet i arbeidet heller enn at det detter inspirasjon ned fra et sted.
Kjell Nupen

Ha en herlig helg og alle ønsker om et stressfritt år i vente.

Stress er en basill som overføres fra usikre ledere til deres medarbeidere.
Oliver Hassencamp

Til våre ørevenner, digital lydversjon: Ord for fredag 03.02.2023