Ansvar

Jeg har tenkt mye rundt dette med ansvar; og hvor langt ansvaret for fremtiden ligger hos meg; og meg alene.

Ansvar er det motsatte av skam, het det seg i barndommens Nord Odal.

Ofte brukes ordet ansvar i dagligspråket uten at det blir klargjort hva meningen er – eventuelt om den som benytter ordet sikter til flere av betydningene. 

Særlig forekommer dette i utsagn om at en person bærer ansvaret eller har ansvaret for en handling, unnlatelse, tilstand og lignende.

Ansvar er et flertydig ord som kan brukes om forskjellige begreper, som ansvar for en oppgave, et oppdrag, en aktivitet eller et arbeidsområde du har fått som oppgave å utføre.

Ansvar kan også være en forpliktelse til å gjøre eller unnlate noe i moralsk og etisk forstand; til og med i juridisk forstand. i moralsk.

Bilde: https://pixabay.com/

Videre er det å ta ansvar å ta hensyn til en risiko i betydningen å bære konsekvenser av en uventet utvikling: vanligvis om det negative, det vil si å bli bebreidet, gjøre merarbeid, dekke utgifter og annet, men også om det positive, å gi ros og annet som er fordelaktig.

Jeg mener at mitt personlige ansvar er å hele tiden gjøre så godt jeg kan, ikke unnlate å gjøre noe nødvendig selv om jeg ikke har fått ordre om at det er min oppgave: og det å si ifra når noe ikke er som det skal. 

Men har jeg også ansvaret for at de jeg sier i fra til hører på det jeg varsler om? 

Den svenske forretningsmannen Jan Carlzon, Janne, hadde en klar formaning i forhold til ansvaret rundt det å gi og motta informasjon: den som ikke får informasjon, kan ikke ta ansvar. Den som får informasjon, kan ikke unngå å ta ansvar.

Etter mye erfaring fra bondelandet er det ikke ofte jeg finner noe fra sentrale politikere, og enda mer sjelden fra Senterpartiet, som jeg finner det verdt å sitere. Er sitat fra Anne Enger finner jeg det like vel verdt å gjengi: det er få genier blant oss. Og profeter bør man passe seg for. Samfunnet bygges av selvstendige og modne mennesker som tar ansvar.

Med andre ord betyr det å være et menneske at en må ta ansvar. 

Livet er ikke et aksjeselskap; en genial oppfinnelse for å oppnå personlige fordeler uten å måtte ta et personlig ansvar.

Hovedproblemet ligger kanskje i det at det ofte er vanskelig å finne den som bør ha hoved-ansvaret for noe, for det er noe i Piet Hein sin påstand om at hver gang ansvar blir delt mellom to, så blir det kun én prosent på hver.

Da slår dette med beslutningsvegring ut fordi ingen av de to føler at de har ansvaret for at problemet blir løst; i og med at 98% av problemet forblir usynlig og  ligger hos spøkelset i en ansvarlig beslutning; han  andre.

Et snøfnugg i et snøskred vil aldri føle seg ansvarlig.
Stanislaw Jerzy Lec

Mine foreldre var temmelig klare på at jeg ikke bare hadde ansvar for det jeg gjorde, men også for det jeg unnlot å gjøre. 

Noen ganger blir ansvaret så tungt at enkelte prøver å løpe i fra det; og ofte lykkes de lenge. De klarer ikke å se at det ikke er minnet og fortiden og hvordan ting var i går som sikrer kontinuiteten vi trenger inn i fremtiden.

En speidersamling skal i forhold til rutinene avsluttes med at speiderlederen hilser av sine speidere med ordene vær beredt; og speiderne skal da svare alltid beredt. I dette ligger det en beredskapstanke: å planlegge nok til at man ikke blir overrasket.

Det er viktig å planlegge selv om ikke ting blir helt etter planen. 

Man skal ha gjort seg opp en formening om hva det er man skal gjøre i enhver situasjon.

Å vente og se hva som skjer uten å ha en øvet og trenet plan som kan iverksettes umiddelbart om det skjer noe overraskende er å planlegge for å mislykkes.

I min verden gjelder uttrykket Semper fidelis, alltid trofast og lojal, som en motivasjon og et uttrykk som forener. 

Det representerer tradisjon og ansvar – fra det øyeblikket en ung mann eller kvinne forplikter seg til å ta en oppgave som vil påvirke andre. Og selv om jeg er en nesten forsvinnende liten brikke i det, tar jeg min del seriøst.

Derfor plager det meg smertelig at det finnes folk rundt meg som ikke tar sin del av ansvaret; eller i det miste gir meg informasjon om hvorfor det jeg tror er viktig ikke er det.

Selvfølgelig tar jeg også feil noe ganger, men da hadde det vært fint å få et lite hint om det slik at jeg også kan prøve å forstå hvorfor jeg tar feil.

Spesielt sårende er det å se at mangelen på vilje til å ta ansvar og finne løsninger skyldes mangelen på forståelse av helheten i en situasjon og at plan A ikke ønskes å iverksettes; samtidig som det ikke finnes noen plan B.

Skylapper er lapper av lær som festes ved øynene på hodet til en hest for å hindre den i å se til siden og bli skremt av det den ser.

En person som har skylapper, ser ikke helheten av noe, og retter oppmerksomheten kun mot noen få saker; et bilde på noe som hindrer personen i å ville se helheten.

Jeg er rett og slett trøtt av det å få beskjed om å trappe ned og begrense overtid, men prioritere fritid og det å leve et liv utenfor jobben; dette uten at det i det miste er gjort noen tanker rundt hva det er jeg gjør som jeg ikke trenger å gjøre fordi jeg ikke har ansvaret for det; og hvem som da skal ta det ansvaret dersom oppgavene like vel ikke kan droppes helt.

For å være helt ærlig så hindrer dette meg i å føle ansvar for noe som helst lenger, men søke frihetsfølelsen i det å begynne å gi faen.

Motivasjon er en samlebetegnelse for de faktorene som setter i gang og som styrer atferden i mennesker og dyr.

Motivasjon har en begrenset mengde energi til rådighet og selvaktualisering gjennom intensjoner, planer, personlige målsettinger og mestring styres av denne motivasjonen.

Et menneske er motiveres av ønsket om å oppnå, ikke av ønsket om å stå frem som noe uviktig.

Ha en fortreffelig og god vårhelg.

Det er mulig at jeg har misforstått dette med støtte og medarbeidere i mitt fagfelt og at det er noe i André Gide sine ord som jeg ikke har oppfattet riktig: det er i ensomhet man skaper noe nytt.