Soldathjerte

Det er egentlig et et interessant spørsmål dette rundt hvorfor vi med lang, militær bakgrunn aldri helt klarer å slippe taket, men gjennom hele etter-livet beholder visse trekk fra svår tid i tjeneste.

lang karriere i det militær vil selvsagt forme en sterk identitet i forhold til de verdiene, disiplinen og samvirket som læres og erfares i det militære, og dette vil bli en sentral del av hvem man er.

Selv etter endt tjenestetid vil denne identiteten fortsette å påvirke ens liv og valg.

Forsvaret er kjent for sine strenge rutiner og disiplin, og disse vanene kvil sette seg dypt og bli en del av ens natur, så selv om man ikke lenger er i tjeneste så vil man fortsatt ha en tendens til å være strukturert og punktlig i alt en gjørForsvaret gir deg erfaring i og skolerer deg grundig i det å håndtere stress og usikre situasjoner. Disse ferdighetene vil være verdifulle for deg også i det sivile liv, men kan selvsagt også føre til en tendens til å være mer kontrollorientert og forberedt på det verste.

Forsvaret bygger på sterke verdier som lojalitet, respekt, integritet og ansvarlighet; verdier som fortsetteer å være viktige for mange selv etter endt tjeneste.

Mye bra holdninger her, men det å være militær på sin hals har selvsagt en rekke negative sider også, ting jeg har oppdaget i min livs-evaluering i det siste.
I det militære er det ofte en klar kommandostruktur, og man er vant til å ta ansvar for egne oppgaver, noe som gjør det utfordrende å delegere oppgaver til andre i det sivile liv, der samarbeid og deling av ansvar er viktigere.

Jeg har en en kultur der det å vise følelser oppfattes som en svakhet, som det å be om hjelp. I Forsvaret er det viktig å kunne, og bevise at, en klarer seg selv og er selvstendig; og dette bygger opp en en høy terskel for å be om hjelp; selv når man trenger det.

Jeg kommer liksom ikke unna det å minnes når det militære tankesettet mitt har gitt meg unødvendige problemer på grunn av min trass, og min iboende trang til å bevise for meg selv at jeg fortsatt er å betrakte som elitesoldat.

På en av T-banens underjordiske stasjoner skulle jeg inspisere krigsventilasjon i etasjen over dieselaggregatet, og ettersom jeg kommer fra en kultur der det å be om hjelp er en svakhet dro jeg ned alene, sporet opp en stige og klatret inn gjennom inspeksjonsluken tre meter oppe på veggen.

Det var bare det at da jeg hadde ferdigstilt inspeksjonen så hadde en flittig vaktmester ryddet opp i aggregat rommet og fjernet stigen.

Jeg slapp meg ned fra luken og huket buksebaken fast i noe på aggregatet med det som resultat at buksene mine revnet fra skrittet og helt opp til livet og delte beltet mitt i to.

Buksene hang som et gult flagg rundt hoften og på T-banen tilbake på jobb måtte jeg stå med ryggen til veggen og holde buksene oppe med begge hendene.

Ha en passe utfordrende flott helg, stå gjerne pent inntil veggen om det viser seg at buksa skulle avdekke mer enn ønsket.