Quid est veritas?

Godt brød fortjener godt pålegg sa min mor og klinte et tykt lag pultost med smør på begge sider til matpakka mi. Hele klassen visste umiddelbart hva jeg hadde på matpakka i det lokket på matboksen ble satt i åpen stilling.

Min favoritt innen pålegg har hele mitt voksne liv vert lønnspålegg; og det har det ikke vært så lett å få tak gjennom årene.

Mine favorittpålegg hylles sånn sett av Fedon Lindberg; som slankemat.

Der imot er jeg veldig god til å legge på når jeg forteller ting; eller å smøre for tykt på som det heter.

Å drive ting for vidt er en del av humoren jeg er født med. Noen ganger går jeg da over streken og slår inn på feil vei eller benytter feil fremgangsmåte.

Fakta og sannhet er grunnmuren i det jeg forteller i sånne sammenhenger, og så bygger jeg på til det er et tårn som begynner å helle til en eller annen retning; og noen ganger raser det med et brak.

Det var langt å gå til grendeskolen fra huset på Aasen. (Sannhet).

På de snøfulle vinterne på sekstitallet var det å bane seg gjennom snøfonnene mens mor fulgte med den røde dusken på topplua mi; det eneste en kunne se av ungene i Austvatn på vinterstid.

Om sommeren var det i det minste som oftest snøfritt, men da var motvinden fra Storsjøen så sterk at vi ikke klarte å til skolen; bare hjem igjen med medvind i ryggen. 

En løgn er en usann påstand eller erklæring fremstilt som en sannhet. Løgn foregår mellom mennesker når løgneren uttaler noe hen vet er usant, med den hensikt å få noen til å tro det er sant. En løgn er fremsatt for å villede, og som altså ikke er i overensstemmelse med avsenderens egen forståelse av sannheten.

En løgn kan også være en fordreid eller halv sannhet.

Sannhet er en egenskap vi tilskriver visse utsagn, påstander, oppfatninger, antagelser eller teorier når de på en eller annen måte stemmer med eller er i overensstemmelse med virkeligheten. Filosofer har til alle tider fremsatt ulike teorier om hva det er som gjør sanne setninger eller tanker til sanne.
Noe skal en jo filosofere over.

Jeg for min del går rundt til tider og funderer på hva som definerer fulle og hele sannheter, halv sannhet og delvis sannhet; og hva er forskjellen på et barns skrøner og løgner?

Hvorfor er objektive sannheter basert på fakta og ikke preges av følelser, personlig interesse eller oppfatning innen filosofien brukt om det som eksisterer i virkeligheten uavhengig av menneskelige forestillinger?

Quid est veritas?

Barn begynner å lyve nesten med en gang de lærer å snakke, påstår psykolog og familieterapeut Svein Øverland, spesialist innen barne- og ungdomspsykologi og rettspsykologi.

Barn kan lyve for å unngå å bli utestengt av venner og for å få oppmerksomhet. Hvordan du møter løgnen som forelder avgjør hva barn lærer om løgn, messer han på. 

Jeg løy sjelden som barn, men jeg var en djevel til å komme med skrøner; fortalte oppdiktede historier. Jeg var en skrøner, det innrømmer jeg, men var jeg da også en løgner?

Bedre å skrønelitt enn å være en skrøne, sa Aksel Sandemose i boken Som et nesehorn med hjernebetennelse i 1972.

Det var litt rart dette at voksne kunne sitte rundt bordet i peisestua over en Toddy og underholde hverandre med skrøner, mens vi ungenes skrøner kunne lokke frem bjørkeriset.

Løgn er ikke det samme som usannhet, men det motsatte av oppriktighet.

Man skiller mellom svarte og hvite løgner.

I mitt hode har løgner til hensikt å fremme egne behov på bekostning av andre.

En skrøne, der imot, er en historie man dikter opp fordi man skulle ønske den var sann.

Skrøner er dermed langt mindre alvorlig enn løgn.

Da er det ni mitt hode lytterens ansvar å tolke dette og skille mellom løgner og skrøner; men det er klart at det krever en viss modenhet hos personen.