God kristen

For en tid tilbake var det en bekjent som snakket om sin nabo som hadde drept sin samboer og som avsluttet sin forundring over det som hadde skjedd med ordene: jeg kan ikke forstå at han kunne gjøre noe slikt, han som var en så god kristen.

Begreper en god kristen har jeg hørt veldig mye, men aldri helt forstått betydningen av, så jeg spurte denne bekjente om hva det gikk ut på, noe han burde vite han som var en seriøs kristen selv og brukte beskrivelsen som om det er ensbetydende med å være et godt menneske.

Det betyr at han gikk jevnlig i kirken, alltid var pent kledd og trodde på Jesus. Dessuten hadde han et bilde av Jesus og døperen Johannes over sengen på soverommet sitt, ved siden av et broderi med teksten: der hvor engler daler ned finnes der fred.

Videre fortalte han meg at naboen det meste av livet hadde slitt med sykdommen kleptomani og at han ikke kunne jobbe fordi han led av Acedia.

Han stjal fra hytter og solgte det videre til en heler i nabobygda.

Jeg prøvde å forklare ham at kleptomani, "tvangspreget stjeling", er en lidelse der en person gjentatte ganger stjeler ting uten tanke på egen bruk eller økonomisk gevinst, og at dette slett ikke det samme som å stjele for å skaffe seg penger eller for å tilfredsstille økonomiske behov, eller for å dekke et rusmisbruk.

Kleptomane handler ofte impulsivt og føler en sterk spenning eller tilfredsstillelse i øyeblikket de stjeler.

Jeg ble nysgjerrig på min bekjentes tankegang og spurte ham om hva sykdommen Acedia gikk ut på, og til det fikk som svar svar at naboen hadde en en tilstand av åndelig sløvhet, lediggang og apati som kunne føre til fristelser og andre moralske feil.

Det var ikke mulig å la nysgjerrigheten hvile nå, så jeg fulgte opp med å spørre hva slags lege det var som hadde gitt naboen disse diagnosene. Svaret var at det var han egen mor som hadde stilt diagnosene i og med at hun var psykologspesialist og fikk støtte av sine meninger av den lokale menighetens prest.

Det er nok ikke så lett for en god kristen å akseptere at kona hann var gift med i mange år ville skilles, avslutte han; mest som en forklaring til seg selv enn som et argument for handlingen over for meg.

Da jeg forlot stedet visste jeg fortsatt ingen ting om hvorfor begrepet "en god kristen" er en garanti for at vedkommende er en som må respekteres i samfunnet med bakgrunn i sin alltid pålitelige vesen. Det eneste jeg visste med meg selv var at jeg misslikte religiøse samfunn med sine underlige unnskyldninger på folks handlinger; eller u-kristne oppførsel som de gamle sa i Odalen.

Beskyttelsen av religiøse samfunn og deres medlemmer, selv ved å ignorere eller skjule kriminelle handlinger som overgrep, er et berettiget og komplekst problem med mange fasetter i mitt hode; og noe som gjør at karakteren "en god kristen" oppfattes som negativt hos meg
Medlemmer av religiøse samfunn har ofte et sterkt bånd til hverandre og til sin tro. Denne lojaliteten kan føre til at de beskytter andre medlemmer, selv om de har begått forbrytelser. De kan være motvillige til å tro på anklager mot sine egne, eller de kan være redde for å bli utstøtt av samfunnet hvis de snakker ut.

I noen tilfeller kan ofre for overgrep være truet av gjerningspersonen eller av andre medlemmer av det religiøse samfunnet hvis de anmelder forbrytelsen. De kan også være redde for å bli stigmatisert eller skammet hvis de snakker ut.

Litt mer forståelig for meg er det at det i noen kulturer kan det være en generell mistillit til myndighetene, noe som kan føre til at ofre for overgrep nøler med å anmelde forbrytelser.

De kan føle at de ikke vil bli hørt eller at rettferdighet ikke vil bli skjenket.

I mange tilfeller kan religiøs doktrine brukes til å rettferdiggjøre eller unnskylde overgrep.

For eksempel vil noen religiøse grupper tro at det er greit å straffe barn fysisk, eller at kvinner skal underkaste seg sine ektemenn.

Det er selvsagt viktig å merke seg at ikke alle religiøse samfunn tolererer eller skjuler overgrep. Mange religiøse ledere har tatt til orde mot overgrep og har oppfordret ofre til å anmelde forbrytelser.

Noen av disse religiøse lederne snakker med to tunger og har kun som mål å roe gemytter uten at de har den minste plan om å endre sine doktriner.

Derfor er jeg en av disse som når det henvises til at noen besøker sitt religiøse samlingssted og ber ofte blir misstenksom over for vedkommende.

Så for meg betyr fortsatt ikke ordene rundt det å være en god muslim, en god jøde, hindu, buddhist eller kristen noe som helst som karakterbeskrivelse.

Soldathjerte

Det er egentlig et et interessant spørsmål dette rundt hvorfor vi med lang, militær bakgrunn aldri helt klarer å slippe taket, men gjennom hele etter-livet beholder visse trekk fra svår tid i tjeneste.

lang karriere i det militær vil selvsagt forme en sterk identitet i forhold til de verdiene, disiplinen og samvirket som læres og erfares i det militære, og dette vil bli en sentral del av hvem man er.

Selv etter endt tjenestetid vil denne identiteten fortsette å påvirke ens liv og valg.

Forsvaret er kjent for sine strenge rutiner og disiplin, og disse vanene kvil sette seg dypt og bli en del av ens natur, så selv om man ikke lenger er i tjeneste så vil man fortsatt ha en tendens til å være strukturert og punktlig i alt en gjørForsvaret gir deg erfaring i og skolerer deg grundig i det å håndtere stress og usikre situasjoner. Disse ferdighetene vil være verdifulle for deg også i det sivile liv, men kan selvsagt også føre til en tendens til å være mer kontrollorientert og forberedt på det verste.

Forsvaret bygger på sterke verdier som lojalitet, respekt, integritet og ansvarlighet; verdier som fortsetteer å være viktige for mange selv etter endt tjeneste.

Mye bra holdninger her, men det å være militær på sin hals har selvsagt en rekke negative sider også, ting jeg har oppdaget i min livs-evaluering i det siste.
I det militære er det ofte en klar kommandostruktur, og man er vant til å ta ansvar for egne oppgaver, noe som gjør det utfordrende å delegere oppgaver til andre i det sivile liv, der samarbeid og deling av ansvar er viktigere.

Jeg har en en kultur der det å vise følelser oppfattes som en svakhet, som det å be om hjelp. I Forsvaret er det viktig å kunne, og bevise at, en klarer seg selv og er selvstendig; og dette bygger opp en en høy terskel for å be om hjelp; selv når man trenger det.

Jeg kommer liksom ikke unna det å minnes når det militære tankesettet mitt har gitt meg unødvendige problemer på grunn av min trass, og min iboende trang til å bevise for meg selv at jeg fortsatt er å betrakte som elitesoldat.

På en av T-banens underjordiske stasjoner skulle jeg inspisere krigsventilasjon i etasjen over dieselaggregatet, og ettersom jeg kommer fra en kultur der det å be om hjelp er en svakhet dro jeg ned alene, sporet opp en stige og klatret inn gjennom inspeksjonsluken tre meter oppe på veggen.

Det var bare det at da jeg hadde ferdigstilt inspeksjonen så hadde en flittig vaktmester ryddet opp i aggregat rommet og fjernet stigen.

Jeg slapp meg ned fra luken og huket buksebaken fast i noe på aggregatet med det som resultat at buksene mine revnet fra skrittet og helt opp til livet og delte beltet mitt i to.

Buksene hang som et gult flagg rundt hoften og på T-banen tilbake på jobb måtte jeg stå med ryggen til veggen og holde buksene oppe med begge hendene.

Ha en passe utfordrende flott helg, stå gjerne pent inntil veggen om det viser seg at buksa skulle avdekke mer enn ønsket.

Quid est veritas?

Godt brød fortjener godt pålegg sa min mor og klinte et tykt lag pultost med smør på begge sider til matpakka mi. Hele klassen visste umiddelbart hva jeg hadde på matpakka i det lokket på matboksen ble satt i åpen stilling.

Min favoritt innen pålegg har hele mitt voksne liv vert lønnspålegg; og det har det ikke vært så lett å få tak gjennom årene.

Mine favorittpålegg hylles sånn sett av Fedon Lindberg; som slankemat.

Der imot er jeg veldig god til å legge på når jeg forteller ting; eller å smøre for tykt på som det heter.

Å drive ting for vidt er en del av humoren jeg er født med. Noen ganger går jeg da over streken og slår inn på feil vei eller benytter feil fremgangsmåte.

Fakta og sannhet er grunnmuren i det jeg forteller i sånne sammenhenger, og så bygger jeg på til det er et tårn som begynner å helle til en eller annen retning; og noen ganger raser det med et brak.

Det var langt å gå til grendeskolen fra huset på Aasen. (Sannhet).

På de snøfulle vinterne på sekstitallet var det å bane seg gjennom snøfonnene mens mor fulgte med den røde dusken på topplua mi; det eneste en kunne se av ungene i Austvatn på vinterstid.

Om sommeren var det i det minste som oftest snøfritt, men da var motvinden fra Storsjøen så sterk at vi ikke klarte å til skolen; bare hjem igjen med medvind i ryggen. 

En løgn er en usann påstand eller erklæring fremstilt som en sannhet. Løgn foregår mellom mennesker når løgneren uttaler noe hen vet er usant, med den hensikt å få noen til å tro det er sant. En løgn er fremsatt for å villede, og som altså ikke er i overensstemmelse med avsenderens egen forståelse av sannheten.

En løgn kan også være en fordreid eller halv sannhet.

Sannhet er en egenskap vi tilskriver visse utsagn, påstander, oppfatninger, antagelser eller teorier når de på en eller annen måte stemmer med eller er i overensstemmelse med virkeligheten. Filosofer har til alle tider fremsatt ulike teorier om hva det er som gjør sanne setninger eller tanker til sanne.
Noe skal en jo filosofere over.

Jeg for min del går rundt til tider og funderer på hva som definerer fulle og hele sannheter, halv sannhet og delvis sannhet; og hva er forskjellen på et barns skrøner og løgner?

Hvorfor er objektive sannheter basert på fakta og ikke preges av følelser, personlig interesse eller oppfatning innen filosofien brukt om det som eksisterer i virkeligheten uavhengig av menneskelige forestillinger?

Quid est veritas?

Barn begynner å lyve nesten med en gang de lærer å snakke, påstår psykolog og familieterapeut Svein Øverland, spesialist innen barne- og ungdomspsykologi og rettspsykologi.

Barn kan lyve for å unngå å bli utestengt av venner og for å få oppmerksomhet. Hvordan du møter løgnen som forelder avgjør hva barn lærer om løgn, messer han på. 

Jeg løy sjelden som barn, men jeg var en djevel til å komme med skrøner; fortalte oppdiktede historier. Jeg var en skrøner, det innrømmer jeg, men var jeg da også en løgner?

Bedre å skrønelitt enn å være en skrøne, sa Aksel Sandemose i boken Som et nesehorn med hjernebetennelse i 1972.

Det var litt rart dette at voksne kunne sitte rundt bordet i peisestua over en Toddy og underholde hverandre med skrøner, mens vi ungenes skrøner kunne lokke frem bjørkeriset.

Løgn er ikke det samme som usannhet, men det motsatte av oppriktighet.

Man skiller mellom svarte og hvite løgner.

I mitt hode har løgner til hensikt å fremme egne behov på bekostning av andre.

En skrøne, der imot, er en historie man dikter opp fordi man skulle ønske den var sann.

Skrøner er dermed langt mindre alvorlig enn løgn.

Da er det ni mitt hode lytterens ansvar å tolke dette og skille mellom løgner og skrøner; men det er klart at det krever en viss modenhet hos personen.

Kjepper i hjulet gir beslutningsevne

Kjepper i hjulene

Mitt første møte med begrepet kjepper i hjulet i bokstavelig stand fikk jeg før jeg kom i skolealder; og forårsaket den effekten selv.

Huset på Aasen lå i en skråning 200 meter over bygdesentrum med bratt grusvei ned til riksveien. Denne aktuelle lørdagen skulle far sykle til sin søsters gård nede på flatbygden med en slakteklar gris i et bur på en kjerre surret til sykkelens bagasjebrett; og på bagasjebrettet satt jeg med en kjepp i hånden.

Far elsket fart og lot det stå til nedover de bratte bakkene, men nederst i Bakke-alleen klarte jeg å få pinnen min inn i bakhjulet på sykkelen. Dermed gikk både gubbe, gris og guttunge i store kast ut i grøfta. Resten er en historie om grisejakt i kornåker, stygge ord og fars lommetørklebandasjering av guttungealbue.

Uttrykket kjepper i hjulet refererer vanligvis til handlinger eller forhold som hindrer eller kompliserer en prosess, plan eller fremdrift. Det beskriver noe som skaper vanskeligheter eller forhindrer jevn framgang. Å sette kjepper i hjulene kan være med vilje for å sabotere eller forsinke noe, eller det kan være utilsiktet på grunn av uventede problemer eller hindringer.

Dette uttrykket blir ofte brukt i en overført betydning for å beskrive situasjoner der noen forsøker å forstyrre eller vanskeliggjøre andres planer eller initiativer.
Det kan også brukes for å beskrive uventede hindringer eller komplikasjoner som oppstår og forstyrrer planlagte aktiviteter.

For eksempel: Hans stadige motstand mot endring har virkelig lagt kjepper i hjulene for teamets innsats for å implementere nye ideer.

Som nevnt så har jeg vokst opp med bred forståelse av uttrykket kjepper i hjulet, og det er grunnen til at jeg nokså tidlig i voksenlivet brukte mye energi på å planlegge min personlige fremtid.

Nesten uten unntak har jeg opplevd vanskeligheter eller forhindrer som hindrer jevn fremgang eller stanser mine planer. Siste gangen var nå i livets siste etappe da det gikk opp for meg at jeg måtte legge planer for pensjonstiden min, i og med at den kom raskere mot meg enn det jeg var komfortabel med; og en god plan ble det med tilrettelegging for det nye livet mot datoen 01.03.2025.

Roen senket seg over meg og kona, nå hadde vi en godt over et års tid til finplanleggingen; også helsemessig.

Men kjeppen kom frem fra skjebne-skapet og fant sin plass mellom hjuleikene og sykkelens gaffel. Dermed forsvant alle muligheter til å følge grunnplanen og få et år på finplanene; samt det økonomiske tapet ved å gå av på 66 år.

Det er i slike situasjoner at det har vært nyttig å ha blitt oppdratt og skolert av kloke folk som klarer å fokusere på det som er viktig for å akseptere at livet ikke alltid er enkelt. En av disse personene i min oppvekst var tante Olga med bolletrynet o stramt oppsatt hår som lærte meg at: hindringene i veien er ikke ment for å stoppe deg, men for å teste hvor mye du virkelig vil komme deg forbi dem.

Når livet gir deg hindringer så skal du bruk dem som trappetrinn for å komme videre.

Når jeg tenker meg om så var alle livs-rådene hennes at jeg selv måtte ta meg i nakken og finne veien ut av situasjonene. Alt som skjedde var ifølge henne enten en test av min egen vilje og mitt mot, eller det var råd om ikke å grave seg ned i problemet, men å finne løsningene for å komme seg ut av dem.

Uansett, hun hadde alltid rett i at en må klare seg selv og aldri gi opp.

Det er ikke kjeppene i hjulene som teller, men hvordan du reagerer på dem; så jeg brukte bare kvelden fra jeg fikk varsel om ikke lenger å ha noe sted å bo i Oslo for siste arbeidsetappe til å formulere oppsigelsesbrevet som jeg sendte i grålysningen neste morgen.

Oppsigelse av leieavtale med bedriften ble det siste trinnet jeg trengte til å ta avgjørelsen om å forlate dem for godt. Ikke noe stress for min del. Å overvinne hindringer er essensen av suksess.

De som oppdro meg i oppveksten lærte meg betydningen av å være vedvarende positiv og fokusere på løsninger i møte med vanskeligheter.

Jeg skylder dem så uendelig mye, og min måte å betale dem tilbake ved å bry seg om meg er at jeg prøver å dele den livs-kunnskapen de ga meg med andre.

Ting kunne vært så veldig annerledes i forhold til jobben jeg nå forlater. Jeg mener selv at jeg har så uendelig mye uoppgjort rundt det med å dele den kompetansen jeg har bygget meg opp etter et helt liv i beredskapsfaget, men det ble det aldri tid og anledning til.

"Ingenting kan stoppe mannen med riktig mental holdning fra å oppnå sitt mål; og ingenting på jorden kan hjelpe mannen med feil mental holdning" - Thomas Jefferson

"Beslutningene dine former ditt liv. Hvis du ikke tar styringen over livet ditt, vil noen andre gjøre det" - Tony Robbins

"For å ta en risiko og ikke lykkes, er bedre enn å være redd for å ta en risiko." - Rosalind G. Brewer

"Å ta beslutninger er den mest kraftfulle handlingen du kan gjøre for å forme din fremtid." - Tony Robbins

"Du tar aldri en feil beslutning; du tar bare beslutninger og lærer av dem" - Anonymous

"Frykt for å ta et skritt vil ikke forandre det faktum at det trengs for å komme dit du vil" - Zig Ziglar

"Beslutninger bestemmer skjebnen. Ta et valg for å ta en sjanse, eller livet vil forlate deg ingen valg" - Unknown

"Hvis du ikke tar kontroll over livet ditt, vil noen andre gjøre det. Du er fullstendig ansvarlig for beslutningene dine" - Eleanor Roosevelt

"Å ta beslutninger er en måte å utvikle din beslutningsevne. Å være redd for å ta beslutninger er å frykte å utvikle karakteren din" - Brian Tracy

"Beslutninger er driften av handling. Desto flere du tar, desto bedre blir du på det" - Ralph Marston

Husk at det å ta beslutninger er en naturlig del av livet og en viktig del av personlig vekst. Å omfavne dem med mot og selvtillit kan åpne dører for nye muligheter og erfaringer.

Respekt for det som har vært

Som pensjonert offiser så har jeg kanskje fått alt for mye tid til å tenke tilbake og minnes; og som eldre mann så har jeg kanskje litt tendens til å plukke opp en bitterhet som har ligger og ulmet i mange år.

Et annet problem med oss gamlingene er at vi ikke kan la ting fra fortiden bare ligge; og noen ganger så gjentar vi oss selv litt vel ofte.

Forsvarets minnedag er dagen da vi hedrer dem som har mistet livet i Forsvarets tjeneste i og utenfor Norge.

 
Den 27. august 2021 avduket Hans Majestet Kong Harald V Veteranmonumentet på Akershus festning, et monument som hedrer alt personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner etter annen verdenskrig.

Denne dagen samlet en stor del gamle veteraner fra utenlandstjeneste som spesialsoldater seg for et gruppebilde foran monumentet.

Da trengte en politiker fra rådhuset, hvis navn jeg ikke nevner, seg frem og stilte seg opp i front av gruppen for å avbildes sammen med veteranene; en person som ingen av oss hadde noe forhold til; og som aldri hadde deltatt på noen form krigssituasjon eller militær tjeneste i utlandet.

Etter avfotograferingen gikk han bort til fotografen og ville se på bildene som ble tatt og for å få til-sendt digitale kopier til sin private samling av minnerike foto, noe fotografen viste ham; og fortløpende slettet bildene foran politikeren som en tydelig gest for å si at bildene var uten verdi.

Dette ble tatt ille opp av den politiske representanten som krevde at fotografen tok nye bilder, men da han snudde seg hadde alle vi gamle veteranene demonstrativt forlatt området.

Fotografen tok et bilde av den frustrerte rådhuspolitikeren foran Veteranmonumentet og fikk politikerens epost adresse for å sende bildet til ham, noe han gjorde noen dager senere; men da med et sitat av Albert Einstein midt i bildet: mangel på respekt er det første tegnet på mangel på intelligens.

Respekt er som en bro, den må bygges over et gap; for den som bare respekterer seg selv, kan ikke bli respektert av andre.

Politikere, som ofte ikke har personlig erfaring med krig eller andre farlige situasjoner, har en manglende forståelse for de fysiske og mentale utfordringene norske soldater står overfor i utenlandstjeneste. Dette fører til at de undervurderer risikoen og belastningen som soldater utsettes for.

I mange tilfeller vil politiske uenigheter om bruk av militærmakt føre til at politikere kritiserer eller nedgraderer innsatsen til soldater som deltar i operasjoner de er imot.

 
Dette kan oppfattes som respektløst og urettferdig av soldatene og deres familier.

Respekt er også å bli SETT, samt å bli tillatt å være seg selv uten å bli hånet for sine valg.
Anne B Ragde

I media, og i offentlig debatt, er det oftest et overdrevent fokus på de negative sidene av utenlandstjeneste, som sivile tap og kontroverser rundt operasjoner.

 
Dette skaper et inntrykk av at soldater ikke gjør en god jobb eller at de er involvert i uetiske handlinger, noe som vil føre til manglende respekt for innsatsen de gjør.

Det er en mangel på synliggjøring av soldatenes bidrag til fred og sikkerhet i Norge; og i verden på global målestokk. Dette fører til at folk flest ikke er klar over de risikoene soldatene tar, og den positive effekten de har på lokalsamfunn i konfliktområder.

Dette er for så vidt greit nok, for en må ofte være til stede for å forstå den hele virkeligheten.

 
Det eneste vi veteranene forventer er at det ikke skal prøve å slås personlig, politisk mynt på den innsatsen vi er sendt ut for å gjøre; det er det eneste vi ønsker at skal respekteres.

 
Vi har kjempet, om mange har blitt skadet og omkommet i tjeneste for konge-symbolet og for fedrelandet, men den delen ønsker ikke de politiske myndighetene å blottlegge og ta del av.

De Norske FN-soldatene som ble sendt til Kongo på begynnelsen av sekstitallet møtte en livsfarlig skjebne; hvorav nordmenn og svensker ble kidnappet og en indisk fange sammen med dem ble henrettet foran dem.

Nå, seksti år senere, forteller noen av dem om sine opplevelser, tjeneste og manglende diplomatisk støtte fra Norge i en dokumentar. Dette bruddet på taushetsløfte er de fra Regjering og Storting sterkt kritisert for, med trusler om tap av veteranstatus; for dette skulle forbli en av de mange hemmelighetene i vårt langstrakte land.

Dette var bare en parentes i den kalde krigen.

Respekt er det første krav i den disiplin hvorved et menneske kan oppdras til modenhet - intellektuelt, emosjonelt og moralsk.
Dag Hammarskjold

Mange politikere, som den nevnte rådhuspolitikeren, ser hedring av veteraner som en mulighet til å vinne velgernes støtte, uten å bry seg om veteranenes egentlige erfaringer eller meninger.

 
De bruker seremonien til å fremme sin egen agenda; eller for å kritisere motstandere.

Disse politikerne har personlige, negative erfaringer med militæret, eller med veteraner som hever røsten og kritiserer manglende oppfølging når de kommer hjem fra tjeneste.

 
Disse erfaringene farger deres syn på veteraner generelt og føre til at de viser manglende respekt for deres innsats.

Det er viktig at vi har en åpen og ærlig dialog om veteranenes erfaringer og om Norges rolle i utenlandsoppdrag.

 
Landet de kjemper i navnet for må sørge for at veteraner får den støtten de trenger, både fysisk og mentalt.

Uten at jeg har lest det selv, så skal det visstnok stå et sted i Bibelen at du skal vise respekt for den som har krav på respekt, og gi ære til den dere skylder det.

En pensjonist har det privilegium at det er tid og rom for dype tanker og opphenting av minner som betyr noe for vedkommende.