Jeg var innom en kollega for noen år siden som stolt viste frem en hylle i vitrineskapet i stua med firmagaver opp gjennom årene, og mest stolt var han av klokka han hadde fått. Så spurte han meg hva jeg hadde fått gjennom årene.
Det var litt rart å se trofe hyllen hans og svare på spørsmålet hans, ettersom vi hadde vært kollegaer, men det var hyggelig å se hvor verdsatt han følte seg.
Det er viktig å føle seg verdsatt.
Det handler om å føle at man betyr noe for andre mennesker; en følelse av å bli sett, anerkjent og respektert for den man er og det man gjør.
Når vi føler oss verdsatt, opplever vi ofte en økt selvfølelse og en tilhørighet til andre mennesker.
Anerkjennelse handler i siste instans om å bli respektert, og det å føle en tilhørighet og føle at en har støtte. Det ligger mye oppmuntring i det å få anerkjennelse for det en gjør for sin arbeidsplass.
Noen mennesker er mer sosialt orienterte, selv vi som ellers er usosiale, og verdsetter sterke relasjoner med kolleger høyt.
For oss vil anerkjennelse fra kolleger være en sterk motivator fordi vi er resultatorienterte på brukernivå fremfor som et produkt vi leverer eksklusivt til bedriftsledelsen.
Når arbeidet i stor grad innebærer samarbeid med kolleger så vil anerkjennelse fra dem være spesielt viktig.
Hvis man, som i mitt tilfelle, jobber mye selvstendig vil selvsagt anerkjennelse fra ledelsen være sentralt, men ikke nødvendig vis det viktigste.
Det viktigste var alltid at mine øvelser, skolering, tiltaks kort og planer var til nytte for deres utførelse av sin jobb; reell effekt på de ulike beredskapssituasjonene de måtte være forberedt på å løse; og løste.
Jeg ønsker å komme med mine grunner til hvorfor jeg mener at det er så viktig å akseptere, og respektere, at mennesker har ulike behov for anerkjennelse.
Vi er alle unike individer med ulike personligheter, opplevelser og verdier.
Det som er viktig for én person, kan være mindre viktig for en annen.
Dette gjelder også behovet for anerkjennelse.
Våre behov for anerkjennelse formes i stor grad av vår oppvekst, kultur og sosiale omgivelser.
Det som er normalt og forventet i én bygde-kultur, kan være annerledes i en annen; og for de som vokser opp i urbane miljøer.
Våre behov for anerkjennelse kan også variere avhengig av situasjonen.
For eksempel kan en person som jobber i et team være mer opptatt av å bli anerkjent av kollegene, mens en annen som jobber selvstendig kan være mer opptatt av å bli anerkjent av sin leder.
Å være åpen for at andre mennesker har forskjellige behov bidrar til å øke vår forståelse av både oss selv og andre; og ikke minst få forståelse av at vi ofte dømmer ut fra våre egnes behov i stedet for å sette oss inn i hva som driver en annen person fremover.
For noen av oss er et ærlig klapp på skulderen og tomlene opp fra en som har anerkjennelse mye mer motiverende og mer verdt enn å få en fysisk gave.
Selvfølgelig er det viktig, og akseptabelt, for mange å ha fysiske bevis på anerkjennelse som andre kan se; noe de kan vise frem som bevis på at de har fått beholde jobben sin lenge, og som bevis på at de ble sett.
For oss andre er det mer en privat følelse.
Jeg har lært at folk vil glemme hva du sa, folk vil glemme hva du gjorde, men folk vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.
Maya Angelou
Jeg tok aldri i mot fysiske ting i julegave fra bedriften, men krysset av på at gavens verdi skulle gå til en hjelpeorganisasjon i stedet.
Jeg gjorde aldri dette fordi jeg er gavmild eller snill, men fordi jeg ikke trenger fysiske hilsninger eller gaver som bevis på at bedriften brydde seg om meg.
Om ledelsen ga meg anerkjennelse eller ikke, ble bevist i hvordan de investerte i meg i form av opprykk eller lønn.
De som anerkjenner din verdi i jobben gir deg lønn etter fortjeneste, eller opprykk til senior-stilling. De setter en pris på lang erfaring og stor innsats om de mener at kvaliteten på det du gjør er grei, god nok eller meget bra.
Det er bevis nok på hva de egentlig mente om meg.
I hvilken grad de anerkjente min innsats eller ikke er for min del en følelse, for i mitt hode er anerkjennelse ikke noe du kan stå på krava og kreve.
Akkurat som med tillit så må anerkjennelse fortjenes.
Det er ikke nok å bli anerkjent, man må også være verdig anerkjennelsen.
Friedrich Nietzsche.
Bedriftsgaver er uansett i de fleste tilfeller bare noe personal staben genererer som automatikk etter ansiennitet eller fødselsdato.
Slike gaver forteller bare hvor lenge du har levd og hvor lenge du har vært på jobben, og ingen ting om kvaliteten på arbeidet du har gjort.
Kvalitet speiles i lønn, avansement og respekt.
Ha en aldeles herlig fridag fra jobben.
Ikke bekymre deg for hva andre tenker om deg. De er altfor opptatt av seg selv.
Albert Einstein
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.