Mitt liv er barten min

Av fare for å fremstå som egosentrisk, og litt nostalgisk, så skriver jeg like vel om mitt forhold til min mustasje.

 
Det vil si, jeg kommer fra Austvatn i Nord-Odal, og der har vi bare barter med matrester i; for mustasje er for de flottere vestkant-gubbene i storbyen Oslo som behandler hårveksten sin bedre enn kona når de endelig klarer å gro hår under nesen.

Jeg ttodde min olderfar hadde barter, men så var det bare de lange nesehårene sine han gredde til siden og smurte inn med honning. En ordentlig snørr-brems for å si det sånn.

Mine fem år i den spanske fremmedlegionen fikk jeg tilnavnet El Bigote, barten, av mine medsoldater.

Barten min har vært mitt personlige varemerke; og en viktig del av min trivsel og min identitet.

Fra tid til annen har den blitt offer for overgrep og blitt klippet ned som et ledd i dårlig humor, og som en konsekvens av ekteskapelig misnøye.

Andre ganger har kløneri og lek med pyroteknikk svidd barten min ned til rotfestet.

Disse kort-bart periodene i mitt liv minnes jeg som perioder med tap av identitet.

Den frodige barten på bildet fra Spania-perioden min er i dag hvit og pistrete av elde, men den er der fortsatt.

Mustasjens betydning for identitetsfølelsen hos menn som meg er et komplekst tema med røtter i både historie, kultur og psykologi.

For å forstå dette fullt ut så tar jeg dere med på et lite dykk ned i de ulike aspektene som spiller en rolle for mustasjens historie.

Gjennom historien har mustasjer ofte vært assosiert med maskulinitet, styrke og militært mot.
I mange kulturer har menn med mustasje blitt sett på som mer modige, erfarne og pålitelige enn menn uten.

For noen menn vil mustasjen være en måte å øke selvtilliten og selvfølelsen på.

De vil føle seg mer attraktive, maskuline og selvsikre med mustasje, og kanskje er det litt sånn med meg også, men det viktigste for meg er at mustasjen min er en måte å uttrykke sin individualitet og unike stil på.

Mustasjer har også en tendens hos enkelte til å vekke negative assosiasjoner, som hos Gene Kelly
Jeg ønsket å anlegge bart, men da måtte jeg først bli brannmann eller pedofil.

I mitt hode er det viktig å respektere min rett til å uttrykke meg på min egen måte og la barten min være i fred uansett hvor stygg den er; vi stygge har også livets rett.

En mann uten mustasje er som en hage uten blomster.
Mark Twain

Mark Twain skjønte mer om barter som selvfølelse og velvære enn folk flest, så han sa også: en mustasje er et smil du kan bære på ansiktet.

Selv Oscar Wilde kastet seg inn i menns rett til å signalisere noe viktig med sin barneprodukter da han påsto at en mustasje er et tegn på modenhet og karakter hos en mann.

En mustasje er et våpen - den kan brukes til å skremme eller til å forføre.
Tom Selleck

Det este jeg med sikkerhet vet at er sant er at en mustasje er som en magnet - den trekker til seg både oppmerksomhet og smuler.

Det var det forsvars-skrivet jeg har å by på rundt mitt valg av påvirkelig utseende i ansiktet.

Nå vil jeg ta dere med på en viktig reise som den har vært med på og hatt en viktig del av.

Før barten min ble flisete og grå hadde jeg store deler av livet kretsende rundt de spanske landområdene; og Balearene i sær.

La vida es sueño, livet er en drøm, som Pedro Calderón de la Barca sa det; det berømte sitatet som handler om livets forbigående natur og som oppfordrer oss til å leve hvert øyeblikk fullt ut.

Det gjorde jeg til gangs.

Trass i at livet mitt i Spania var en drøm, så ble også jeg den gangen minnet om et annet, spansk ordtak: No hay mal que por bien no venga, det er ingen ondskap som ikke kommer til det gode; et ordtak som handler om å finne det positive i vanskelige situasjoner og leve på at det i morgen er en ny dag.

Det er et menneskelig instinkt å ville høre til. Jeg har slitt en del med akkurat det opp gjennom livet.
Jeg var aldri en vaskeekte Austvassing, som de sa der i bygden og jeg kjente ikke en gang mitt eget opphav.

Jeg vokste opp hos en god familie, men jeg visste at jeg ikke tilhørte den slekten helt ut. Jeg var bare en gjest på besøk noen år.

I forsvaret fant jeg en tilhørighet, men det var først på Mallorca at jeg virkelig følte at jeg hørte fult og helt til i en familie; familien Nikolau Krieg.

Min gode venn Tomeo, og øverste befal i legionen, besøkte jeg fra tid til annen på hans oliven-gård i Cas Concos på Mallorca da hans datter Xisca, Franci sitt navn på Catalan, var en liten jente som hadde en stor gris som sitt nærmeste kjæledyr.

Mange år senere var hun blitt en ung kvinne som gjenkjente meg på den særskilte barten min utenfor nattklubben Boggie Boggie i Cala D'or.

Fra da av fikk jeg oppleve starten på en sterk kjærlighet som ikke har noe med kjæresteforhold, sex eller samliv å gjøre, men en kjærlighet som skulle vise seg å bli mye sterkere enn det; et ubeskrivelig og sterkt vennskap som viser sannheten i at to hjerter som er glad i hverandre blir aldri lei av å slå.

Mange finner slike forhold vanskelig å forstå, at følelser for et annet menneske av motsatt kjønn kan være et tosidig og uskyldig vennskapsforhold.

Romantiske forhold kan komme og gå, men vennskap kan vare livet ut fordi vennskap ofte er basert på felles interesser, verdier og historie, mens romantiske forhold kan være mer basert på fysisk attraksjon og emosjonell intensitet.

Venner er ofte de menneskene vi vender oss til for støtte i vanskelige tider. De kan tilby oss en skulder å gråte på, et lyttende øre og ord av oppmuntring.

Romantiske partnere kan selvfølgelig også være støttende, men de kan ikke alltid gi det samme nivået av støtte som en venn kan fordi vi ofte er redde for å røpe egne svakheter over for dem. Romantiske forhold vil kreve mye arbeid og energi for å opprettholde gnisten, holde forholdet friskt og løse eventuelle konflikter.

Vennskap, derimot, vil være mye mer avslappet. Vi kan være oss selv rundt vennene våre uten å bekymre oss for å dømme eller avvisning.

Det er noe med det spanske temperamentet som jeg liker, og har fått oppleve adskillige ganger; også i min Mallorcanske familie, for det er en sannhet i påstanden om at spanjoler har en god sans for humor, men de er ikke redde for å bruke sarkasme. Jeg trives godt med at spansk humor er ofte selvironisk, og at de er ikke redde for å lage narr av seg selv.

Det er et par ganger jeg har måttet rømme ut av kjøkkenet i huset i Porto Colom på grunn av flyvende tallerkner, for å si det sånn.

Felles verdier, gjensidig tillit og respekt, og et vennskap uten betingelser, har sveiset oss sammen til en sterk enhet som har holdt seg i over tretti år.

Francisca og jeg har et vennskap som er fokusert på å nyte hverandres selskap og støtte hverandre, noe som gir en følelse av glede og tilfredshet som man ikke alltid finner i romantiske forhold der sjalusi, ulike interesser og ønsker om hvordan en skal leve sammen ofte blir konflikter.

Der har jeg funnet en familie hvor jeg føler at jeg er akseptert som en av dem, og ikke bare som en norsk venn på besøk.

Vårt vennskap bygger på den felles filosofien om at vi ikke stiller noen krav til hverandre, men aksepterer hvor forskjellige vi også er; eller for å si det på spansk: la felicidad no está en tener mucho, sino en desear poco.

Lykke ligger ikke i å ha mye, men i å ønske seg lite; og vi ønsker oss lite av hverandre ut over det å være ærlige og ekte.

Et tyrkisk ordtak sier: Den som ser etter en venn uten feil, forblir uten venner.

Slikt vennskap er det spanjolene beskriver som Mariposa-effekten; lykke er som en sommerfugl. Hvis du jager den for mye, flyr den bort, men hvis du ignorerer den, kan den sette seg på skulderen din.

Og ut av dette kommer suksessen rundt hva vi gir hverandre: den beste gaven du kan gi noen er din tid.

Det er ett uttrykk denne Xisca/Franci/Fransisca alltid tar i mot meg med når vi møtes etter et fravær fra hverandre, og som avskjed når vi skilles: Sonríe, la vida es bella, Smil, livet er vakkert.

Det blir vakkert når en respektere hverandre slik som vi er.

I dag er både Franci og jeg blitt godt voksne, og våre døtre er på samme alder i dag som da Franci og jeg møttes.

Hår gråner og bukfettet legger seg, men fortsatt er jeg og min Mallorcanske søster like opphengt i hverandre som vi var for godt over tretti år siden.

Det eneste som har forandret seg at vi har gått over fra oss to og til en stor og nær familie; en selvlaget Ipse fecit-familie.

Denne familie-formen gjør skam på uttrykket om at du ikke kan velge dine søsken; for venner er søsken du velger selv.

3. generasjon i familien feires. Lilli 4 år den 25 juni 2022

Ekte vennskap kommer når stillheten mellom to mennesker er behagelig.
David Tyson

Sånn gikk det denne fredagen, det startet med hår under nesen, litt om respekt for bart, og endte opp med en god følelse i brystkassen; der tuppen av bartene mine hviler og tvinner seg sammen med grå brysthår og gjør at det er vondt rette seg opp (Selvfølgelig bare en unnskyldning for å ha blitt gammel og lutrygget, men barnebarnet mitt kjøper dette).

Ha en fortreffelig og respektfull helg

I øyet til en som ikke respekterer deg, er du aldri mer verdifull enn din siste feil.
Mahatma Gandhi