Spanjoler

¡Viva España y los españoles!

En av pensjonistenes virkelig store fordeler er at vi er frigjort fra klokker og datoer som hindrer oss i fra å ha tid og anledning til å reise og hente opplevelser når det passer oss og ikke arbeidsgivere og samfunn med fellesferier, barnehagestengninger og skolefri.

Vi bestemmer selv hvor lenge vi vil, og har råd til, å oppholde oss på et sted med varme og akseptable priser.

Den grå turismen kalles dette folkevandringen sørpå; målet for våre vinteropphold.
Det er flott å kunne besøke andre land og kulturer, men det krever også noe tilbake til dem vi besøker.

I en stor del av mitt liv har jeg hatt med spanjoler å gjøre, og er det en ting jeg kan si om dem så er det at når de går inn for ting så gjør de det med hele sitt hjerte; og om vi nordmenn blir sett på som særinger så gjelder det også for spanjolene og deres tankesett.

Vi nordmenn og spanjolene er veldig forskjellige i gemytt, det er sikkert og visst.
De har heller ikke den arrogansen vi ser hos enkelte nordmenn.

Innvandrere i Norge må lære seg norsk. Det samme bør spanjoler i Spania gjøre, hvis de vil jobbe med nordmenn. Carl I Hagen.

I dag er det ikke lett å være hverken innvandrer eller turist i Spania hvor en møtes med demonstranter våpnet med vannpistoler og plakater med teksten Turistas vayan!

I slike situasjoner er det bare amøber som Karl I Hagen som ikke lar seg berøre som gjest og invandrer til Spania; for det står jo ikke norsk tekst på plakatene til protestantene.

Spanjolenes reaksjoner på leilighetsutleie til turister, oppkjøp av eiendom av rike utlendinger og turistnæringens evne til å gjøre de rike rikere og de fattige fattigere er veldig forståelig.

Det minste som kan forventes av turister er at de viser respekt for landet og folket vi besøker.

Turister er mennesker som bare blar i et fremmed land. Guido Bsumsnn.

Når det sies at det ligger i spanjolene å bli mer katolske enn paven når de brenner for noe, så er det en fargerik måte å uttrykke en spesiell egenskap ved den spanske kulturen.

Mer katolsk enn paven er en overdrivelse som skal understreke en intens iver eller entusiasme.

Paven er jo selve symbolet på katolikken, så å være mer katolsk enn ham er å ta det et steg lenger.

Det betyr rett og slett at man er ekstremt engasjert og lidenskapelig opptatt av noe.
Det igjen betyr at spanjoler, når de først har bestemt seg for noe, så går de virkelig all in.
De er kjent for sin lidenskap, entusiasme og iver.
De blir lett så oppslukt av det de gjør at de overgår selv de mest dedikerte.

Hvorfor sier man dette om spanjolene, kan en spørre seg, og dette har en historisk sammenheng og en nasjonal karakter.

Spanjoler er ofte blitt beskrevet som et lidenskapelig folk, med sterke følelser og en tendens til å uttrykke seg i overkant tydelig.

Dette bringer meg til neste punkt i min redegjørelse for den spanske folkesjelen; deres særheter.

Spanjoler kysser hverandre på kinnene, ALLTID.

Det er alltid to kyss og skjer når man treffer/hilser på hverandre og det gjelder også mennesker du møter for første gang.

Kysser du bare én gang vil du oppleve spanjolen kysse ut i løse luften for det andre kysset: Stekker du ut hånden for å håndhilse må du regne med å bli dratt mot og inntil den andre for et dobbeltkyss.

Mellomellom to menn er verden annerledes, der er det et klapp på hverandres rygg eller skulder som gjelder.

All annen form for hilsing blir møtt med usikkerhet av mannlige spanjolene.

Det er strenge og uskrevne regler for hvordan man skal kle seg i Spania.

Vintergarderoben skal IKKE pakkes bort før sommertiden innføres, uansett om været er varmt eller ikke.

Kortbukser eller shorts er ikke regnet som passende, bortsett fra i den varmeste tiden på sommeren; eller på stranden.

Å dukke opp på en bar, kafe eller restaurant i bikine, med bar overkropp eller iført fotballskjorte og shorts er direkte fornærmende for spanjolene.

Å prøve å innta aftenmåltidet på noe tidspunkt før kl 21.00 er rett og slett merkelig og rart synes spanjolene.

Det samme er det rundt det å spise lunsj før kl. 14.00.

Du må Ikke engang tenk på å spise fort og kaste i deg maten, for måltider er sosiale anledninger for glede og prat for spanjolene. For dem er det ikke bare en måte å bli mett på.

Personlig så har jeg opplevd at en kelner nektet å ta i mot tips fordi jeg spiste for fort; og derved viste at jeg ikke likte maten de serverte.

Spanjoler ser rart på en som spiser mat i farten, nedover en gate på buss; eller ved skrivepulten på jobben.

Du vil aldri se en spanjol gå rundt barfot, derfor bør du heller ikke gjøre det; ikke på stranden, ikke på gresset i en park, ikke engang i sitt eget hjem.

Til og med barn og babyer, har alltid på seg sko i spania, så flip floppene får du først slenge av deg i det du går ut i vannet på stranda.

Spanjoler tipser på serveringssteder de også men ikke alltid; og aldri for mye.
Den nordeuropeiske standarden med 10% på regningen gjelder ikke der.
Legg gjerne igjen noen mynter, men bare hvis du har vært veldig fornøyd med servicen.
Å tipse rikelig anser vi nordmenn som en god gest, men de ser på det som behov for å vifte med rikdom og lar seg fornærme av det, de ser bare at du viser at du er bedre stilt enn dem.

Selv om spania er godt dekket av barer og serveringssteder, og det å drikke alkohol er en del av kulturen, så er den nordiske flatfylla er slett ikke populær eller vanlig blant spanjoler.

Å bestille en halvliter istedenfor den vanlige lille, øllen caña får kelneren på lokale barer til å heve øyenbrynet og være problemer med forfyllede turister.

Skal du glede spanjolene rundt deg så bestiller du en Carajillo con Soberano, eller med anis; en espresso kaffedokter med billig Brandy eller anislikør som drikkes etter et måltid.

Da viser du respekt for deres tradisjoner.

Det er viktig å være høffelig og vise respekt i Spania, men like så er det med å vise moderasjon når det gjelder å unnskylde seg, og med det å takke for alt mulig.

Å bruke høflighetsfraser er greit, men man trenger ikke å unskylde seg i det vide og brede for alt, enten du dytter bort i noen på gaten eller kommer fem minutter for sent til en avtale.

Og for guds skyld, ikke si takk hver gang de sender deg saltet ved bodet.

I Norge er det regnet som meget uhøflig å la noen vente, men spanjoler blir underlige og rare hvis noen unskylder seg for noe mindre enn å komme 20 minutter for sent; og de vil ikke ha noen forståelse for deg hvis du er irritert over at han/hun møter opp 20 minutter for sent.

Sånn sett så lever de opp til uttrykket Mañana-folket; skjer det ikke i dag, så skjer det kanskje i morgen.

I Spania er det bursdagsbarnet som betaler for gjestenes drinker, noe annet vil bli sett på som en stor fornærmelse.

Det å spørre noen, selv om de er i 30 – 40 årene om hvorfor de fortsatt bor hjemme hos mamma er en sikker måte å lage dårlig stemning på.

Nære familiebånd, annen kultur, mammas hjemmelagde mat, tradisjon om å gå på det lokale universitetet istedenfor i en annen del av landet gjør at spanjolene blir lengre i det varme redet enn vi er vant til i nordeuropa.

Legger du til økonomisk krise og høy arbeidsledighet så har du svaret – så for guds skyld ikke spør!

En annen felle er det å ta opp spørsmålet om nødvendigheten av siestaen, om det skyldes latskap eller hvorfor siestaen holdes hellig. Det blir slett ikke tatt godt i mot.

Sannheten er at spanjolene faktisk tilbringer mer tid på jobben pr. år enn både oss i Norge og de arbeidssomme tyskerne.

Et viktig, siste råd er å ikke nevn Gibraltar, og for all del ikke sammenlikne britiske Gibraltar med de spanske enklavene Melilla eller Ceuta i nordafrika; på andre siden av Gibraltarstredet.

De fleste spanjoler gir egentlig blaffen i hele Gibraltar, men det kan, hvis påminnet, føre til intens stemning og høye, sinte og patriotiske utrop med Gibraltar Español.

En annen ting du ikke bør diskutere med spanjoler er tyrefekting.

Selv om det er kontroversielt så er dette en viktig del av den spanske kulturen; og toreadorer/matadorer er som store poppartister å regne.

De sees opp til og er nærmest hellige personer bland folk flest, selv hos de som ikke liker tyrefekting som sport, eller som bevis på mot.Familie og venner har en svært sentral plass i det spanske samfunnet.
De er kjent for å være gjestfrie og sette stor pris på sosiale sammenkomster.
Spanjolere har et erfart riktig rykte på seg for å være utadvendte, livlige og glade.
De liker rett og slett å feire livet og nyte de små øyeblikkene.
Spanjolere er ofte oppfattet som direkte og ærlige i sin kommunikasjon.
De er ikke redde for å si sin mening, selv om det kan oppfattes som konfronterende av noen.

Det kan være greit å kjenne til et spansk ordtak når det gjelder deres direkte kommunikasjon og deres ærlige væremåte: den som elsker deg høyt, skal få deg til å gråte.

Spanjolene er lett å komme i kontakt med og behagelig å være sammen med.
De er vennlige, inkluderende; og brutalt ærlige.

Kan du ikke forholde deg til dem så er det best å holde deg til turiststrøkene og turistlokasjonene i landet, for de andre er mennesker som gir deg respekt, men som også forlanger at du respekterer deres kultur.

Vil du vinne en venn, så lukk det ene øyet. Vil du beholde ham, så lukk begge.
Spansk ordtak

Ha en nydelig, varm og hyggelig dag.

Rust deg med ømhet og forståelse for alle mennesker omkring deg, og la aldri mer noen bli stående i kulden! Phil Bosmans.