Maktsbegjær

Grådighet og maktbegjær er ikke lidenskaper, men frykt.
Carl August Ehrensvärd

Norge har et parlamentarisk styresett, noe som betyr at den øverste makten ligger hos Stortinget,
Stortinget velger regjeringen, som igjen er ansvarlig overfor Stortinget.

Et parlamentarisk styresett er bare en form for demokrati, men det er på ingen måte helt det samme som at folket direkte velger hvilken regjering de ønsker.

I Norge velger folket representanter til parlamentet. Disse representantene danner deretter en regjering, vanligvis basert på partitilhørighet og flertalls-forhold i parlamentet.

I vårt land har vi indirekte demokrati, også kalt representativt demokrati; en styreform der folket velger representanter til å ta beslutninger på vegne av dem.

I et indirekte demokrati har ikke borgere direkte innflytelse på alle beslutninger, noe som gir ulemper ved at folket ikke har direkte innflytelse på alle beslutninger, og fordi uenighet i parlamentet vil hindre regjeringen i å ta beslutninger.

Folkets stemme blir rett og slett ikke hørt og verdsatt i det styresettet vi har i Norge, hovedsakelig fordi vi som velgere ikke kan bestemme hvilke personer vi vil ha til å representere våre meninger og behov; og da sitter vi igjen med partiledere som Gahr Støre, Slagsvold Vedum og Listhaug, med flere.

I tillegg så er det jo sånn at parlamentarismen åpner for at jakten på et flertalls-forhold gjør at vi blir styrt av småpartier som vi på ingen måte ønsker å stemme på, som for min del Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og og MDG.

Norge har aldri hatt et system der man kan stemme direkte på personer ved Stortingsvalg.

Det norske valgsystemet har alltid basert seg på forholdstallsprinsippet, der velgerne stemmer på partilister og ikke på enkeltkandidater; og det gjør at vi kun kan evaluere et parti og ikke dets leder.

Argumentene for å ha et system med direkte personstemmer er enkelt og greit det at det vil gi velgerne mer direkte innflytelse over hvem som representerer dem i Stortinget, gjøre det lettere for nye politikere å bli valgt inn i Stortinget; og det ville gjøre det mer sannsynlig at Stortinget gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet.

Ergo; alt våre politikere på ingen måte ønsker.

Argumentene mot dette går på at det ville gi for mye makt til enkeltkandidater og lobbygrupper; og det viktigste argumentet i Norge når det gjelder alt; også medisiner som fungerer: det blir for dyrt!

Alt dette bygger opp under myndighetenes og politikernes higen etter makt; et sterkt ønske om å ha makt og kontroll over andre.

Hadde de fått det til så ville det politiske Norge kvitte seg med det Norske kongehuset og valgt seg selv til president i Norge, men samtidig så vet de at valget da vil være personfokusert; noe de på ingen måte tør å ta konsekvensen av.

Det er kun de knøttsmå partiene på ytre venstre som tør å snakke åpent om dette; ene og alene fordi de bygger sin filosofi på at makten skal tildeles dem uten valgstøtte av folket; et kommunistisk diktatur.

Noen mennesker søker makt fordi de ønsker å føle seg viktige og respekterte av andre.

De går rundt og tror at makt vil gi dem status og innflytelse, og at det vil gjøre dem i stand til å kontrollere sin egen skjebne og andres skjebne.

Andre søker makt fordi de tror det er det beste verktøyet for å oppnå sine mål; de tror at makt vil gi dem mulighet til å overvinne hindringer, å få det de vil, og å gjøre en forskjell for seg selv og sine nærmeste.

De fleste av dem søker makt fordi de er redde for å miste kontroll.

De har trolig vokst opp med et selvbilde hvor de forstår at de ikke får den respekt og den ære som de selv synes de har fortjent, og tro at makt er den eneste måten å beskytte seg selv på.

I noen tilfeller kan maktbegjær være et symptom på en personlighetsforstyrrelse, for eksempel narsissistisk personlighetsforstyrrelse eller psykopati.

Personer med disse lidelsene har ofte en over-oppblåst følelse av sin egen betydning, og de kan være manipulerende, utnyttende og hensynsløse i sin jakt på makt.

Maktbegjær er den mest skamløse av alle lidenskaper.
Tactius

Makt kan være en kraftig motivator, og den kan ha en dyp innvirkning på menneskers liv.

Noen av grunnene til at makt er så viktig for noen mennesker er som nevnt behovet for å ha kontroll over andre mennesker, og deres tanker rundt den maktsøkende.

Maktfulle mennesker blir ofte sett på som viktige og respekterte. De vil ha tilgang til ressurser og muligheter som ikke er tilgjengelige for andre, og de vil bruke sin innflytelse til å fremme sine egne interesser; og interessene til de de bryr seg om.

Den typen makt-tilkjempelse som en ser stadig mer av  i det politiske Norge skjer når makt søkes eller brukes for egoistiske eller ondsinnede formål; og det vil over tid føre til ødeleggende konsekvenser.

Vi ser det gjennom hvordan maktposisjoner benyttes til å tilkjempe seg goder som andre ikke får, inhabilitet gjennom nepotisme, gi jobber eller kontrakter til familiemedlemmer eller venner selv om de ikke er de mest kvalifiserte kandidatene, tildele seg selv goder ut over det folket har rett på o.s.v.

Å stole på en minister som er tildelt en stilling som forsvarsminister eller andre ministerposisjoner, men som kun har erfaring som barne-pedagog står for meg som veldig vanskelig, selv om vedkommende har et stort apparat av fag-spesialister rundt seg som rådgivere.

I min verden så må du ha fælt noe på huden for å ha makt bak det du uttaler deg om. Marionetter faller ikke i smak hos meg.

Når du gir noen makt, er det første de gjør å ta fra deg din.
Napoleon Bonaparte

Det er derfor viktig å bruke makt med ansvar og å være klar over de potensielle farene ved maktmisbruk.

Reell makt oppnår en en gjennom andre faktorer enn gjennom indirekte valg og tildelte maktposisjoner. Reell og sterk makt vinnes ved tillit fra de man er satt til å lede; dette er en kritisk komponent av reell makt.

Når folk stoler på deg, er de mer sannsynlig å følge deg, respektere dine beslutninger og støtte dine mål. Tillit skaper en atmosfære av samarbeid og gjensidig respekt, noe som gjør det lettere å oppnå felles mål.

Reell makt er også basert på kompetanse og dyktighet.

Folk er mer tilbøyelige til å følge en leder de tror vet hva de gjør og kan lede dem effektivt.

Dette vil omfatte faglig ekspertise, lederevner, evne til å ta gode beslutninger og evne til å kommunisere effektivt.

Du skylder deg selv å ha like mye mistillit til dårlige mennesker som tillit til gode.
Isokrates

En effektiv leder er i stand til å inspirere og motivere de de leder. Dette kan innebære å skape en visjon for fremtiden, å kommunisere målene på en engasjerende måte, å anerkjenne og belønne prestasjoner og å skape et positivt og støttende arbeidsmiljø.

Enhver leder vil møte motstand på et tidspunkt og er i stand til å håndtere motstand på en rolig og profesjonell måte; å adressere bekymringer og finne løsninger som alle kan akseptere.

Makt kan være korrumperende, og det er viktig for ledere å være klar over farene ved maktmisbruk.
En effektiv leder er i stand til å bruke sin makt på en ansvarlig og etisk måte, og å unngå å bruke sin makt for personlig vinning eller fordel.

Makt er ikke noe man har. Det er noe man tar. 
Malcolm X

Selv om tillit er en kritisk komponent av reell makt, er det ikke den eneste faktoren for å oppnå det.
For å oppnå reell makt må ledere også ha kompetanse, dyktighet, evnen til å inspirere og motivere, evnen til å håndtere motstand, evnen til å ta vanskelige beslutninger, evnen til å bygge relasjoner, evnen til å tilpasse seg og evnen til å håndtere maktmisbruk.

Vel, det var mine tanker rundt maktbegjær.; og en trenger jo ikke å være enig med meg i dette, men som en gamling med tid til å tenke mye og null risiko ved å si det jeg tenker, så deler jeg dette med dere.

Ha en god og lite maktsyk dag med dine nærmeste.

De som gir opp frihet for sikkerhet fortjener verken frihet eller sikkerhet.
Benjamin Franklin

Savn

Så er vi inne i den lange, norske vintertiden etter en av de dårligste somrene på mange år og en høst som vi helst vil glemme.

Det er en trøst at Statens sentralbyrå og det politiske storting går ut til omverden at vinteren bare regnes fra desember til februar; selv om de samme sier at første vinterdag er 14. oktober og første sommerdag er 14. april.

Sannheten ligger vel nærmere det innvandrerne beskriver: sommeren er verst, det er den delen av vinteren hvor det ikke fyres.

Sommerhalvåret varer ifølge den astronomiske inndelingen fra vårjevndøgn rundt den 21. mars til høstjevndøgn omtrent den. 23. september; som er begynnelsen på vinterhalvåret.

For oss som bor her er det eneste som stemmer at sommeren er juli og august; to av årets 12 måneder. De resterende ti månedene er det hovedsakelig uggent, kanskje spesielt på kontorlokalene der ventilasjonsanleggenes varmebatterier er avslått mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn.

En kan vel sånn sett si at samfunnet ikke er rustet for å håndtere det norske klimaet.

For meg en vinteren 2023/2024 er livsskifte. Denne desember og kommende januar og februar blir det minimal tid inne i kjøleskapet som står bak vognhall 2 på Majorstuen.

Det er slutt på å bære inn vann til campingvogna og la vannet kjøle ned på gulvet.

Dette er årstiden hvor jeg normalt har god plass i kjøleskapet da jeg slipper å sette inn vann der for å ha kaldt drikke.

Dette har de siste 24 årene vært tiden da jeg kan lage mat for flere dager og bare sette kjelen på gulvet for å kjøle den ned til neste middag. Dette har snart et kvart århundre med vintre hvor jeg har måttet kle på meg full vinterkolleksjon for nattens toalettbesøk. Det er slutt på tiden der jeg i årets ti, kalde måneder i ulik grad har måttet bruke vannet i dusjbrakka for å tine opp før arbeidsdagen starter.

På mange måter vil jeg savne årene jeg har hatt med håndvask av klær, bæring av vann og netter meg dyp søvn i kaldt soverom. Dette har vært en lang periode hvor jeg de fleste av årets dager har kunnet være egoist og bare forholde meg til meg selv mellom arbeidsøktene.

Jeg vil garantert savne det å kunne sette meg utenfor vogndøren og lese meg gjennom utallige bøker i solveggen og med radioen på i bakgrunnen. Jeg kommer til å savne de korte og lange samtalene med folk som passerer fristedet mitt.

Jeg kommer til og med å savne det å fryse på fingrene når jeg spiser middag på årets mange, kalde kvelder.

Savn er en naturlig menneskelig reaksjon på tap eller fravær av noe viktig; og noe en er blitt vant med.

Det er en følelse som kan være smertefull, men samtidig kan den også være en påminnelse om verdien av det eller den som er tapt, og den kan bidra til personlig vekst og innsikt.

Savn er en kraftig følelse av lengsel og tap, og det kan oppstå av ulike grunner. Mennesker opplever savn når de føler at de mangler noe eller noen som har hatt en betydelig plass i livet deres.

Savn er ofte knyttet til sterke følelsesmessige bånd mellom mennesker. Jo sterkere tilknytningen er, desto dypere kan savnet være når denne forbindelsen blir brutt eller fraværende.

Er det noe jeg virkelig vil savne i min nye etappe i livet så er det de utallig gode kollegaene jeg har jobbet med på ulike nivåer i de siste 20 årene. Jeg vet godt at jeg vil føle et savn som oppstår ved tap av nære relasjoner, enten det er gjennom død, avstand, eller andre omstendigheter som fører til at mennesker blir skilt fra hverandre.

Mitt savn vil også være knyttet til en lengsel etter fortiden eller en tidligere fase i livet. Nostalgi for noe som var, og ikke lenger er, kan utløse sterke følelser av savn. Savn kan oppstår når det er mangel på noe som er viktig for ens trivsel, for eksempel et sted, en aktivitet eller et yrke som man ikke lenger har tilgang til eller skal utføre. Denne følelsen av savn forsterkes når det er usikkerhet eller uvisshet knyttet til fremtiden.

Noen ganger er savn knyttet til en følelse av tap av en viktig del av ens identitet eller selvforståelse; og akkurat det vil jeg nok føle sterkt da jeg nå legger ned arbeidet jeg har brent for siden slutten av 1970-tallet. Mitt liv i beredskap er over for godt. Etter dette så blir det bare å holde vedlike kunnskapen i faget uten å ha noe å bruke dette til.

Sitatene under reflekterer forskjellige aspekter av savn og illustrerer hvordan det kan være en del av den komplekse følelsesmessige opplevelsen knyttet til kjærlighet, tap og minner.

Savnet forteller oss hvor sterkt båndene er. Det er ikke de sterke båndene som lager savnet. Det er de svake.
Kay Knudsen

Noen ganger er det ikke menneskene som har forsvunnet som teller mest. Men de vi savner hver dag, uansett hvor de er.
Atticus Poetry

Ha en særdeles god og følelsesrik helg; og takk for meg.

Savnet er en slags død du føler mens du fortsatt er i live.
Mitch Albom

Uønsket

I 1969 var jeg elleve år gammel og gikk av toget på Midtsandan jernbanestasjon i Malvik sammen med  mor, far og to av mine søstre. Rett på andre siden av jernbanesporet lå mormors bondegård; Lillesand gård.

Jeg vet at datoen var rett rundt den 20. juli 1969 da vi ankom gården, for far og onkel Petter satt rett etter ankomstdagen i stua i gamlebygget på gården og så på den første månelandingen på svarthvit TV.

Det jeg stusset på første dagen var ikke at mormor flyttet ut av huset sitt og inn i sønnens nybygg, men at hun bare hilste på mine to søstre. meg og min far ville hun ikke hilse på; og heller ikke spise sammen med under oppholdet vårt i mors barndomshjem.

Lillesand gård var, og er, en veldig stor gård som hovedsakelig dyrker korn og er en av Trøndelags største leverandør av enorme jordbær, så selv den gangen var de på Lillesand gård for storbønder å regne.

Odelsgutten Petter drev gården da vi var der og sammen med sin kone Lillian hadde de tre barn; en gutt og to jenter. Og der var det andre jeg opplevde som overraskende og rart, for mormor hadde gitt ordre om at den neste odelsgutten Øystein ikke fikk leke med eller på annen måte ha kontakt med meg under oppholdet. jentene var det ikke så farlig med.

Allerede den gangen så skjønte jeg jo at mormor ikke ville ha noe som helst med meg å gjøre fordi jeg ikke var av hennes blod.

Først etter hennes død fikk jeg vite av mor at min far ikke ble funnet verdig å gifte seg med hennes datter fordi han var av lav rang som håndverker; og ikke minst fordi han hadde taterblod i årene.

En eneste gang i vår barndom kom mormor på besøk til huset på Aasen og ble boende der noen dager.

Da måtte min adopterte storesøster og jeg flytte ut av huset og bo hos tante og onkel på gården deres.

Det gjorde meg ingen ting den gangen, for jeg visste godt at jeg ikke var av hennes blod, men da jeg ble eldre så bygde det seg opp en forakt over for henne inne i meg.

jeg vet at det såret min mor en del da min datter ble født og jeg ikke ønsket å døpe henne opp etter min mormor, men samtidig så tror jeg at hun forsto hvorfor; og at jeg hadde behov for å starte min egen slekt fra grunnen av.

Som både far og bestefar for barn som ikke deler mitt blod så blir mormors holdninger mer og mer foraktelig desto mer jeg tenker over det., kanskje helst fordi jeg ikke kan fatte hvordan et voksent menneske til de grader kan støte fra seg et barn på en så brutal og demonstrativ måte som det hun gjorde.

Det er nok er mange forskjellige holdninger som hindrer en bestemor i å akseptere sin datters fosterbarn og ikke vil ha noe med det å gjøre.

Bestemoren kan ha fordommer eller stereotypien om fosterbarn, for eksempel at de er problematiske, voldelige eller uønskede; og selvsagt kan disse fordommene være basert på personlige erfaringer.

Det er bedre å være alene enn å være sammen med mennesker som får deg til å føle deg uønsket.
Albert Einstein 

Uansett så har minnene om mormor fått meg til å fundere litt rundt ordet uønsket. Ordet i seg selv hentyder til noe eller noen som ikke er ønsket eller velkomment. Gjennom livets gang så har jeg i det minste erfart en ting, og det er ar det å føle seg uønsket kan være en smertefull opplevelse, men  at det ikke definerer deg som person.

Livet er alt for kort til å kaste bort tid på mennesker som får deg til å føle deg uønsket. Du må i stedet gå videre og finn de som får deg til å føle deg elsket og verdsatt.

Jeg var av de heldige, jeg fant akkurat disse egenskapene i paret som oppfostret meg; og mine tre søstre.

Jeg har aldri forventet å bli elsket, men jeg har alltid hatt et håp om at folk skal akseptere meg slik jeg er.

Ekte aksept er når du kan være deg selv uten frykt for å bli dømt.
Mahatma Gandhi 

Født for enda lengre siden

Jeg er født for lenge siden, men var jeg født for enda lengre siden og avtjent min verneplikt i vikingenes marineskip så hadde livet mitt vært helt annerledes i dag; i og med at jeg hadde vært død i over 1000 år.

Som de fleste norske patrioter med kjærlighet for sitt lands kultur, og historie så har jeg brukt mange av mitt livs timer på å lese om vikinghistorie.

Etter som jeg ser ut som jeg gjør med lange barter som strekker seg nedenfor hakens begge sider så ville jeg nok fått Tjugeskjegg i navnet mitt; men Svein Tjugeskjegg var jo dansk så det ville gitt meg assosiasjoner til feil lands patriotisme.

Så det ordet jeg vil drodle litt rundt for en stund i dag er det norrøne ordet tjuge, som visst nok kommer fra det norrøne ordet tvigir, som betyr to ganger ti.

Danskene bruker fortsatt tjuge-systemet i sine tall; der for eksempel fem og halv fjers for å si 75;  5 + 4 x 20 minus 10.

Det er ikke ofte en hører det bruk i den sammenhengen  i dag, bortsett fra i noen dialekter det tjuge er tjue, mens det på andre dialekter betyr svimmel eller "forvirret.

Det er til å bli forvirret av.

Som om en ikke blir forvirret nok fra før så er det sånn at ordet også ble brukt i norrøne tekster som adjektivet stor og mektig, men det kan også bety to-delt; som mitt skjegg som er delt i to av en glattbarbert hake.

Så lang nede i teksten går det opp for meg at denne dagens ord er forvirring.

En kronisk tilstand av forvirring og hukommelsestap som kan skyldes en rekke faktorer, for eksempel Alzheimers sykdom eller Parkinsons sykdom. Demens er vanlig hos eldre.