I stillingen som seniorrådgiver har man ofte en mer uavhengig rolle sammenlignet med andre stillinger. Dette innebærer ofte arbeid som rådgiver for ledelsen.
Seniorkompetanse er et av honnørordene som brukes når man skal fremheve verdien ved eldre, erfarne arbeidstakere som innehar den nødvendige kompetanse; handlingskompetanse, erfaringskompetanse fagkompetanse, sosial og metodekompetanse; evnen til å analysere en situasjon og kunnskap om fremgangsmåter og bruk av faktisk og praktisk kunnskap til å løse oppgavene.
Dessverre klarte jeg aldri å avansere til seniorrådgiver i de over
tjue årene jeg jobbet i bedriften jeg nå er pensjonert fra. Det hjalp heller
ikke at jeg har tatt med meg 47 år med praktisk og teoretisk erfaring innen
beredskapsfaget inn i bedriften.
Jeg dekket beredskapsdirektørens ansvar i og med at det var jeg som ut fra ordren bygg opp et robust og effektivt beredskapssystem for bedriften og gjennom disse 20 årene derved har satt bedriften og datterselskapenes strategiske filosofi og retningslinjer uten påvirkning fra toppledelsen. Sannsynligvis satte de seg ikke en gang inn i de strategiske målene jeg satte før de signerte på den.
Jeg dekket også beredskapslederens oppgaver alene.
En av de viktigste oppgavene til leder av beredskapsarbeidet er å
ivareta den organisatoriske og administrative ledelsen av arbeidet.
Som beredskapsrådgiver har du ansvar for å gjennomføre skolering og beredskapsøvelser i forhold til beredskapsplanverket. Det var også min oppgave.
Jeg hadde i alle årene tittelen beredskapsrådgiver og ble betalt
for en 100% stilling, selv om oppgavene mine dekket 150% og mer. Selv i
kontraktene hadde jeg fordelingsprosentene 30 - 70 - 10 mellom datterselskapene;
men til lønn for bare en fulldags stilling.
Jeg fikk aldri noen negativ tilbakemelding på mitt arbeid i disse
årene, men jeg fikk veldig mye negativ refs på bruk av overtid gjennom disse
tjuetalls årene
Beredskap skal ikke koste!
Jeg har levd et helt liv hvor jeg aldri har bedt om gaver eller
almisse.
Hvis disse tingene ikke kommer uoppfordret fra giveren, så har de
uansett ikke noen verdi for meg.
Dette samlet var årsaken til at jeg ikke ønsker noen formell
avslutning på min arbeidsplass. Ord som å være på tilbydersiden,
innsatsvilje og stålkontroll på oppgavene mine hører jeg ofte face to face; og
jeg vet at de er beskrivende for mitt arbeid.
Sagt i en avskjedstale fra mine ledere i manges påhør blir bare hyklersk
i mine ører, for dette har aldri medført noen form for anerkjennelse ut over
tomme ord.
Jeg har ikke engang hatt en verdi som har gjort at jeg fikk en
stedfortreder, men har måttet være tilgengelig 24/7/365 i disse årene.
Mitt arbeid har ikke engang hatt større verdi for bedriften enn at de har ansatt arvtakere, men bare omrokert på tidligere ansatte og fordelt noen prosent av mine oppgaver opp mot datterselskapene til to veldig kompetente personer med minimal erfaring; og uten en gang å gi disse to et tydelig krav til hvor mange prosent de skal bruke på beredskapsarbeidet; og med bare noen få dagers mulighet til kompetanseoverføring.
Å få gå i stillhet ble av flere i ledelsen argumentert imot med ordene: vi ønsker å få markere og å få fortelle deg hvor mye du har betydd for bedriften.
Dessverre; dette er bare ord. Det har i veldig liten grad vært
synlige tegn på at de har sett den påståtte verdien underveis i mine mange år
for bedriften.
Helt til det siste ble jeg kritisert for å bruke lange
arbeidsdager og for brydd på Arbeidsmiljøloven.
Middelmådige ledere vil som oftest unngå å takle rot-årsakene
til overarbeid og i stedet angripe den ansatte fordi de mangler evnen eller
viljen til å løse problemene på organisasjonsnivå.
Dette kan skyldes mangel på ledelsesferdigheter, dårlig kommunikasjon eller manglende forståelse for arbeidsmiljøet.
Flotte taler med svulmende ord hører begravelser til, for da fører ikke falskheten i ordene til bedrøvelse hos personen som er midtpunktet for talen.
Bedrøvelse er den sinnsstemningen som oppstår når man har vridd
raseriet ut av skuffelsen.
Lars Saabye Christensen
På en måte ble både min kone og jeg enige om at jeg bare i praksis var en frigitt slave som har avsluttet et par tiår i åpen soning.
Skuffelsen over å ikke leve opp til forventningene, blir alltid
større når man ser den i øynene på en man er glad i.
Peter Late
Så en får bare tusle videre med etterkomhet fra slavetidens USA, Martin Luther King, sin oppfordring: We must accept finite disappointment, but never lose infinite hope.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.