Mitt Mallorca

 

Det er naturlig å se på krig som kun noe vondt og skremmende der både vinneren og taperen av krigen har tapt mye.

Det er vanskelig å se at det kan komme noe godt ut av slike konflikter for de som har vært i situasjonene.

Men sannheten jeg kjenner er at erfaringer fra krig faktisk kan gi elitesoldater verdifull lærdom som kan være nyttige i det sivile liv etterpå.

Noen av de positive tingene elitesoldater kan ta med seg inkluderer disiplin og selvtillit.

Soldat-trening innstillerer disiplin, hardt arbeid og evnen til å fullføre oppgaver under press; og denne selvdisiplinen og tilliten til egne evner kan oversettes til suksess i en rekke sivile karrierer.

I krigssituasjoner må soldater ofte tenke raskt og ta avgjørelser under press med begrenset informasjon, og denne evnen til å analysere situasjoner og ta raske avgjørelser vil være uvurderlig i mange sivile yrker.

Militæroperasjoner krever et høyt nivå av samarbeid og samhandling mellom lag-medlemmer.

Evnen til å kommunisere effektivt, samarbeide med andre og sette felles mål er ferdigheter som er etterspurt i de fleste arbeidsmiljøer, og det samme er soldatens evne til å tilpasse seg nye omgivelser, håndtere uventede utfordringer og takle stressende situasjoner.

Denne evnen til å være fleksibel og håndtere motgang vil være nyttig i en rekke arbeids og livssituasjoner.

Mange elitesoldater utvikler sterke lederegenskaper gjennom sin aktive militærtjeneste ved fronten, og viktigst er evnen til å motivere og inspirere andre, ta ansvar og delegere oppgaver er ferdigheter som er verdifulle i både sivile og militære settinger.

Soldater må opprettholde en høy grad av fysisk form og utholdenhet for å utføre sine plikter.

Denne dedikasjonen til å holde ut og yte maksimalt vil sitte i elitesoldatene selv, om både kropp og helse skulle svikte senere i livet.

De er mentalt utholdne og trasser sine svakheter når de blir eldre; de rett og slett holder det gående på trass av deres fysiske tilstand.

En soldat er ikke definert av hvor mange kamper han har vunnet, men av hvor mye han har lært av nederlagene sine. Napoleon Bonaparte.

Enda viktigere er det at disse årene med erfaring fra krigsavsnitt har gjort at jeg velger å fokusere på å gjøre den lille fritiden jeg har hatt gjennom årene så opplevelsesrik som mulig:
Når man står overfor fare og døden regelmessig, blir man ofte mer bevisst på livets skjørthet.

Dette har ført til en dypere verdsettelse av hver enkelt dag og et sterkt ønske om å få mest mulig ut av den tiden man har.

Når man har levd med viten om at man kan miste livet når som helst, blir det viktigere å skape minner og opplevelser som man kan se tilbake på med glede.

Dette har ført til et sterkt fokus på å leve i nuet og nyte hvert øyeblikk fult ut; og det har utvilsomt gjort at jeg på alle måter prøver å se på alt rundt meg med en viss humor.

Jeg liker å le, og å få andre til å le. Det er som å trekke en kjele til side på kokeplaten når kjelen truer med å koke over.

En av de virkelige positive tingene som kom inn i mitt liv, trang til å skape minner og opplevelser som kan ses tilbake på med glede, var min sterke kjærlighet til kulturen på Mallorca.

Mallorcansk kultur er en fascinerende blanding av påvirkninger fra forskjellige land og epoker med fremtredende trekk som fasinerer meg.

Familien er en hjørnestein i mallorcansk kultur. De er tett sammensveiset og støtter hverandre gjennom tykt og tynt.

Fellesskapsfølelsen er også sterk, og folk er generelt vennlige og gjestfrie; gjestfrie nok til at en familie adopterte meg og mine til seg som sin egen familie.

Mallorcanere er veldig stolte av sin arv, og de holder trofast fast ved mange tradisjoner, inkludert folkemusikk, dans og håndverk.

Religiøse festivaler spiller også en viktig rolle i kulturen deres, og disse festivalene er fantastiske selv for oss som ikke har noe forhold til alle deres katolske helgener og dyrkingen av disse.

Sant Joan er en festival som feires 23. juni; en hedensk festival som feirer sommerens ankomst ved at folk tenner bål på strendene ved Middelhavet, spiser medbrakt mat og danser hele natten under store månelamper som henger høyt over de feirende.

La Diada er Mallorcas nasjonaldag og feires den 12. september for å feire øyas historie og kultur med sjømat og Estrella øl og en kommer ikke unna Fiesta de la Vendimia, en vinfestival som feires i september med lokale viner og mat.

Det som er felles for alle disse festivalene er at det er familie-feiringer der barn og voksne nyter tiden sammen.

Mallorcanere er hardtarbeidende og verdsetter hardt arbeid og dedikasjon; noe som er holdninger som tiltrekker meg.

Språket deres Mallorquinsk er en dialekt av katalansk; et levende språk med sin egen unike ordforråd og for meg litt underlige grammatikk.

Mallorcanerne snakker språket sitt med stor innlevelse og temperament som fort kan missforstås som hissighet, men det å slå ut med armene og vippe serveringsfatet ut av kelnerens hender er en del av språkutførelsen der nede.

Mallorcansk mat er rik på fersk frukt, grønnsaker, sjømat og olivenolje; og selvsagt er Tapas en populær måte å nyte mallorquinsk mat på.

En kan ikke komme seg unna nytelsen av Sobrassada nåe en spisertapas der nede, en type krydret pølse som er laget av svinekjøtt og paprika; en populær ingrediens i mange mallorcanske retter.

Det er vanskelig å ikke bli sulten når en får maten servert på mallorcansk keramikk på et bord med batikk-duk i en mørk hage med gode venner samlet rundt bordet.

Dette er min øy, en av de baleariske flekkene ute i Middelhavet, hvor det også var familie og hadde det ikke vært for at jeg var legionær ved fronten, så hadde jeg aldri møtt Franci og blitt en del av det å starte den selvvalgte storfamilien.

Ha en familier og herlig helg.

Adjøss!; og no hasta luego

 

Jeg har ikke noe problem med å synnse at jeg var verdiløs, men jeg skulle ønske at noen hadde skam nok til å fortelle meg at de også mente det.

En seniorrådgiverstilling krever ofte utdanning på masternivå eller relevant erfaring og realkompetanse står det i veiledningene.

I stillingen som seniorrådgiver har man ofte en mer uavhengig rolle sammenlignet med andre stillinger. Dette innebærer ofte arbeid som rådgiver for ledelsen.

Seniorkompetanse er et av honnørordene som brukes når man skal fremheve verdien ved eldre, erfarne arbeidstakere som innehar den nødvendige kompetanse; handlingskompetanse, erfaringskompetanse fagkompetanse, sosial og metodekompetanse; evnen til å analysere en situasjon og kunnskap om fremgangsmåter og bruk av faktisk og praktisk kunnskap til å løse oppgavene.

Dessverre klarte jeg aldri å avansere til seniorrådgiver i de over tjue årene jeg jobbet i bedriften jeg nå er pensjonert fra. Det hjalp heller ikke at jeg har tatt med meg 47 år med praktisk og teoretisk erfaring innen beredskapsfaget inn i bedriften.

Jeg dekket beredskapsdirektørens ansvar i og med at det var jeg som ut fra ordren bygg opp et robust og effektivt beredskapssystem for bedriften og gjennom disse 20 årene derved har satt bedriften og datterselskapenes strategiske filosofi og retningslinjer uten påvirkning fra toppledelsen. Sannsynligvis satte de seg ikke en gang inn i de strategiske målene jeg satte før de signerte på den.

Jeg dekket også beredskapslederens oppgaver alene.

En av de viktigste oppgavene til leder av beredskapsarbeidet er å ivareta den organisatoriske og administrative ledelsen av arbeidet. 

Som beredskapsrådgiver har du ansvar for å gjennomføre skolering og beredskapsøvelser i forhold til beredskapsplanverket. Det var også min oppgave.

Jeg hadde i alle årene tittelen beredskapsrådgiver og ble betalt for en 100% stilling, selv om oppgavene mine dekket 150% og mer. Selv i kontraktene hadde jeg fordelingsprosentene 30 - 70 - 10 mellom datterselskapene; men til lønn for bare en fulldags stilling.

Jeg fikk aldri noen negativ tilbakemelding på mitt arbeid i disse årene, men jeg fikk veldig mye negativ refs på bruk av overtid gjennom disse tjuetalls årene

Beredskap skal ikke koste!

Jeg har levd et helt liv hvor jeg aldri har bedt om gaver eller almisse.
Hvis disse tingene ikke kommer uoppfordret fra giveren, så har de uansett ikke noen verdi for meg.

Dette samlet var årsaken til at jeg ikke ønsker noen formell avslutning på min arbeidsplass. Ord som å være på tilbydersiden, innsatsvilje og stålkontroll på oppgavene mine hører jeg ofte face to face; og jeg vet at de er beskrivende for mitt arbeid.

Sagt i en avskjedstale fra mine ledere i manges påhør blir bare hyklersk i mine ører, for dette har aldri medført noen form for anerkjennelse ut over tomme ord.

Jeg har ikke engang hatt en verdi som har gjort at jeg fikk en stedfortreder, men har måttet være tilgengelig 24/7/365 i disse årene.

Mitt arbeid har ikke engang hatt større verdi for bedriften enn at de har ansatt arvtakere, men bare omrokert på tidligere ansatte og fordelt noen prosent av mine oppgaver opp mot datterselskapene til to veldig kompetente personer med minimal erfaring; og uten en gang å gi disse to et tydelig krav til hvor mange prosent de skal bruke på beredskapsarbeidet; og med bare noen få dagers mulighet til kompetanseoverføring.

Å få gå i stillhet ble av flere i ledelsen argumentert imot med ordene: vi ønsker å få markere og å få fortelle deg hvor mye du har betydd for bedriften.

Dessverre; dette er bare ord. Det har i veldig liten grad vært synlige tegn på at de har sett den påståtte verdien underveis i mine mange år for bedriften.

Helt til det siste ble jeg kritisert for å bruke lange arbeidsdager og for brydd på Arbeidsmiljøloven.

Middelmådige ledere vil som oftest unngå å takle rot-årsakene til overarbeid og i stedet angripe den ansatte fordi de mangler evnen eller viljen til å løse problemene på organisasjonsnivå.

Dette kan skyldes mangel på ledelsesferdigheter, dårlig kommunikasjon eller manglende forståelse for arbeidsmiljøet.

Flotte taler med svulmende ord hører begravelser til, for da fører ikke falskheten i ordene til bedrøvelse hos personen som er midtpunktet for talen.

Bedrøvelse er den sinnsstemningen som oppstår når man har vridd raseriet ut av skuffelsen.
Lars Saabye Christensen

På en måte ble både min kone og jeg enige om at jeg bare i praksis var en frigitt slave som har avsluttet et par tiår i åpen soning.

Skuffelsen over å ikke leve opp til forventningene, blir alltid større når man ser den i øynene på en man er glad i.
Peter Late

Så en får bare tusle videre med etterkomhet fra slavetidens USA, Martin Luther King, sin oppfordring: We must accept finite disappointment, but never lose infinite hope.

Noen superboy var jeg aldri.

Den eneste reelle funksjonshemming i livet er dårlig holdning, påsto Scott Hamilton, kanskje litt inspirert av den romerske keiseren Marcus Aurelius ord: handlingshindringen fremmer handlingen. Det som står i veien blir veien.

Suksess i livet handler om mer enn bare evner.

 
Personlighet, holdninger og omstendigheter spiller også en viktig rolle.

Det lille du kan, det kan du godt Tor.

Jeg vet ikke om det var ros eller bare ironi da lærer Aksel Nordeng sa det, men for meg ble det både en definisjon på hvem jeg var, og en påminnelse om det å være realistisk i sine drømmer.

Det er ikke alltid mulig å oppnå store mål, men man kan likevel sette seg små mål og jobbe mot dem; og nå dem.

Med lærerens ord gikk jeg ut i verden med det lille jeg hadde for å gjøre det beste ut av det stakkarslige som jeg kunne; og mottoet: enhver dråpe teller.

Når jeg sier at every drop in the ocean counts, så mener jeg det av hele mitt hjerte; og imponerer noen få med at jeg behersker grunnleggende engelsk.

Ettersom jeg har lest Lao Tzi så stilte jeg meg bak hans visdom om at reisen på tusen miles begynner med et enkelt skritt; og så labbet jeg ut i livet lenge før jeg egentlig var klar til å stå støtt på egne bein. Sekstenåringer gjør sjelden det.

Vi lever av det vi får, men vi får et liv av det vi gir, eller noe i den stilen sa Winston Churchill, og med det mente han vel noe i retning av at det som gir livet mening ofte er det vi gir til andre; derav også hva vi gir av arbeidsinnsats over for en arbeidsgiver.

Den beste måten å finne deg selv på er å miste deg selv i andres tjeneste; som Mahatma Ghandi sa det, og mente sikker ikke det slik som jeg tolket det som; å grave meg ned i arbeid for å gjøre så mye som mulig av det lille jeg var god til.

Det var liksom ikke noe alternativ å ta valg som gikk mot advarselen til Edmund Burke: Det eneste som er nødvendig for ondskapens triumf er at gode mennesker ikke gjør noe.

Ikke det at jeg gjorde noen gode ting for andre, for jeg gjorde bare det som var forventet av meg som lønnet arbeider.

Alle ser verden, men få observerer den, skrev Johann Wolfgang von Goethe, et klassiske sitatet som understreker at det ikke er nok å bare se, men at vi må være oppmerksomme og tolke det vi ser på en dypere måte.

Min måte å tolke ting og sitater på, er kanskje litt vel avvikende i forhold til andre tenkende folk, cogitatus homo; og til det kan jeg bare unskylde meg i beste Anais Nin-stil: vi ser verden, ikke som den er, men som vi er.

Å tolke til egen favør betyr å forstå eller oppfatte noe på en måte som gagner en selv, ofte på bekostning av en mer objektiv eller nøytral tolkning; og akkurat det er vel litt av det som læreren mente når han fortalte meg at det unike med meg var at det lille jeg kunne, det kunne jeg godt; herunder antagelig vis det å tolke sitater feil.

Hvilken rolle spiller det så lenge det er mine egne tolkninger av andres ord?
Sitater er jo som speil; de reflekterer tilbake til oss noe om oss selv.

Når vi leser et sitat, projiserer vi ofte våre egne tanker og følelser inn i det, og akkurat dette kan være en veldig personlig og meningsfull opplevelse.

Å finne mening i et sitat er en dyp personlig opplevelse som inspirerer til endring og vekst, men det ville jo vært spennende å vite eksakt hva og ikke minst hvorfor, min tante Olga egentlig mente da hun sa: Du må nok lære deg at din største rikdom blir å være fornøyd med lite, du.

Uansett hva hun mente så fikk hun rett; jeg hadde lite av det meste, men var fornøyd med det uansett.

Vi talentløse er naive nok til å kjøpe ordtaket: hardt arbeid slår talent når talentet ikke jobber hardt.

 
Små talenter må jobbe ekstra hardt om de vil oppnå noe, sånn er det bare. Men om det gir uttelling er en helt annen sak.

Så kanskje jeg skulle ha hørt på Olga råd: når suksessen uteblir så har du ikke jobbet hardt nok mot den: Da er du talentløs.

Selv om jeg bare har vært en liten apekatt i livets dyrepark, så så har jeg i det minste bevist at Charles Darwins evolusjonsteori også stemmer for menneskeapene: det er ikke alltid den sterkeste som overlever, heller ikke den mest intelligente, men den som er best tilpasset endring.

Ha en talentrik og herlig helg

Det er våre valg som viser hva vi virkelig er laget av; langt mer enn våre evner
JK Rowling

Menn er menn

Ingen er syker enn en syk mann, hørte jeg kvinnfolkene rundt meg si om sine ektefeller.

Da er de ikke gift med en ekte mann, men en pingle som ikke har skjønt at smerter og ubehag skal skjules; og ikke snakkes om.

Der kjenner jeg meg virkelig ikke igjen i de ordene.
Ingenting er sykere enn han jeg er gift med, sier min kone sikkert til sine venninner, men da snakker hun om meg generelt på et psykisk nivå, og ikke når jeg har en forkjølelse; eller er krimfull som vi sa i min hjembygd.

To av mine søstre kom på besøk med nybakt krydderkake og blåbærpai.
Mens vi drakk kaffe og hygget oss med kaker henvendte min storesøster seg til min kone og spurte hvordan det var med meg.

Da jeg minnet søsteren min på at jeg satt ved bordet så sa hun: jeg spurte ikke deg, for du har bare to svar når vi spør om helsen din; enten sier du har det bra, eller at det går greit.

Jeg ble litt overrasket, for hvilke andre alternativer enn bra eller det går greit finnes det på spørsmål om hvordan det står til med meg?

Enten er jeg frisk, og da er svaret bra.
Er jeg syk så kan jeg leve med det, og da er svaret at det går greit.

Jeg har prøvd et par andre varianter på svar over for et par venner og noen leger, men merker fort at det å syte og klage gjør at de mister interressen. Det gir som resultat at en skyver dem vekk fra samtalen og håper at du skifter emne.

Det er bare slik vi mannfolk er.

Vi spør deg hvordan det går med deg, men svarer du noe annet enn bra og greit så blir det bare forvirrende; og svarer ikke ut forventningen til spørrerunde  med et ærlig svar.

Det med hvordan går det er bare en høflighetsfrase og ikke en oppfordring til å tømme levra.

Du hører aldri at mannfolk parerer de to svaralternativene ved å riste på hodet og følge opp med spørsmålet: hvordan har du det egentlig?

Vi spør  bare hvordan det går fordi det er en høffelighetsfrase som viser at vi er opptatt av hvordan den andre har det, ikke forde vi er interresert i det.

Har du dårlig tid når du møter en annen mann som spør deg hvordan du har det, men ikke vil fornærme vedkommende ved å si at du ikke har tid til å prate, ja så kan du rett og slett bare svare: nei, det går ikke så bra egentlig.

Da trekker  den maskuline spørsmålgiveren seg umiddelbart, varsler at han må stikke og avslutter med: vi snakker om det senere; OK?

Det forventes at vi kara skal tåle en støyt, kunne bite i oss smerter og stå på uten å klynke og klage.

Alt annet roter til i systemet i vårt maskuline system.

Når vi menn blir konfrontert med følelsesmessige spørsmål blir vi som en GPS som har mistet signalet; i knoter bare rundt i sirkel.

En mann sier aldri mer enn han må, med mindre det handler om sport eller biler hos de som intreserer seg for denslags.

Personlig så klarte jeg ikke å holde en samtale gående rundt de temaene en gang.
Biler og sport intreserer meg like lite som egne brystsmerter. 

Det bare er sånn at en mann og en kvinne kan snakke i timevis uten at han egentlig sier ett ord ut over hmm, akkurat og jasså.

En mann hører et ord, en kvinne hører en setning, og en mann og en kvinne hører to helt forskjellige samtaler.

En må bare akseptere det faktum at kommunikasjon fungerer sånn at en  mann kan si tusen ord og fortsatt ikke si hva han mener.

En kvinne kan si ett ord som kan bety ti forskjellige ting.

Å få en mann til å snakke om sine følelser er som å prøve å lære en katt til å hente posten.

På mange måter kan vi si at vi kara er ukompliserte vesener.

En mann har for eksempel bare to humør; sulten og ikke sulten. Hva han er sulten på går jeg ikke inn på her, for til og med de romantiske antenne er ulike hos kvinner og menn.

En mann planlegger i god tid å for å gi en kvinne blomster på valentinsdagen.
En kvinne husker faktisk valentinsdagen.

En mann tenker at en romantisk gest er å fikse en ødelagt kran. En kvinne tenker at en romantisk gest er å huske fødselsdagen hennes.

En mann overrasker sin kjæreste med en romantisk blomsterkvast når han har dårlig samvittighet.
En kvinne overrasker sin kjæreste hver kveld på kammerset med en liste over alt han har gjort feil de siste fem årene.

Selv prioriteringer og motiv er ulikt mellom kjønnene.

En mann som vasker opp er som en hund som gjør et triks – han gjør det bare for å få en godbit.

Det er vel egentlig et umotbeviselig faktum at kvinner og menn er ulike, og at kvinner er mer sesetive, omsorgsfulle og følelses-avslørene enn oss mannfolk.

En mann gråter bare når han skjærer løk eller når favorittlaget hans taper i ishockey.
En kvinne gråter når hun ser en reklame for hundemat.

En mann slår seg stolt på magen når du forteller ham at han er blitt feit.

Hvordan en kvinne reagerer når du sier at hun har lagt på seg får du finne svar på selv ved  å gå hjem til henne å si det direkte til henne når du har lest dette.

Lykke til om du gjør det, sucker!

Jeg håper virkelig at det ikke bare er jeg som kjenner igjen det jeg har skrevet her.

Uansett hvor ulike vi er og hvor mye ulikheter tiltrekker hverandre, så er vi kliss like på ett felt: ingen av oss vil innrømme at de tar feil.

Det sies at ingen mann noen sinne vil bli intelligent nok til å forstå hvordan en kvinnes hjernen fungerer, og ingen kvinne er skarpsynt nok til å se mannens virkelig føler.

Jeg har ingen anelse om hvor ufeilbarlig vår Herre er, men jeg vet at det var en bommert å skape mannen først; eller som Karen Blixen sa det: Gud skapte mannen før kvinnen. Det er som når jeg skriver. Først kladder jeg.

Ha en kommunikasjonsrik, følelsesgod og flott helg.

Alle kvinner bør vite hvordan de tar seg av barn. De fleste av dem vil få seg en mann en dag. Franklin P. Jones.