Skjeggbasen

 

Rolf, Skjeggbasen, var en kjempe av en mann fra Austvatn i Nord Odal;
 en bygdeoriginal nesten fra fødselen av.
Han var sønn av en kjempe som både var storbonde og
 politimann i byen på Kongsvinger.

Under en krangel med sin far da Rolf var i barneskolealder tok den unormalt sterke guttungen tak i salongbordet i stuen og kylte det i hode på sin far.

Som straff ble han låst inne i den mørke kjelleren til huset, men Rolf var lommekjent i sitt barndomshjem og trengte ikke lys for å finne noe å fordrive straffetiden med; å drikke rikelig av farens vin-samling.

Jeg er temmelig overbevist om at Rolf var den første, og forhåpentlig eneste, som møtte fyllesyk på grendeskolen i Austvatn.

Rolf fikk med tiden tilnavnet Skjeggbasen; da han begynte på asfalten som vi kalte det den gangen, vegvesenet i Oslo sin avdeling for legging av asfalt.

Kjempen benyttet en kornskuffe til å måke asfalt fra lasteplanet og jobbet sånn sett godt over dobbelt så fort som de andre på laget. Forøvrig så gikk han fortere enn alle de andre soldatene da han avtjente sin verneplikt i Garden. Jeg fikk den blandede fornøyelsen å se ham marsjere opp Carl Johan med sine enormt lange skritt. Som en elg passerte han hele formasjonen sin og kom frem til slottet lenge før de andre; og til sitt tropps-befal sin store frustrasjon.

Den eneste som ikke så noe problem etter den marsj-demonstrasjonen var Rolf.

Rolf var ikke kjent for å tenke for mye, men sannheten var vel heller at han egentlig ikke brydde seg så nøye med ting.

Ha en god helg med store steg.